Tilbake fra glemselen
I etterdønningene av Gullblyanten gir det ferske Morgenstern-teamet, Eivind Lindmo og Robin Wissler, kudos til premierte jobber fra tidenes første Gullblyant, nemlig Gullblyanten 1989.
BIO
Robin Wissler og Eivind Lindmo har jobbet som kreatører i Morgenstern siden starten av året, før det jobbet de i WAL. De gikk ut fra Westerdals på forskjellige tidspunkter, men fant tonen bak baren på kulturhuset.
– Takk så mye til Svein for stafettpinnen. Endelig er vår sjanse til å ha kudos her, og den skal vi makse. Derfor tar vi kanskje med oss litt for mye ting. Nå ble det sånn, så kan det bli en kortere neste gang kanskje. Vi får se!
– Siden Gullblyanten ligger i lufta vil vi vise noen saker som vi fant i denne boka på kontoret.
– Denne her vant gull. Det blir sagt her at dette kanskje er Norges første nyhetsjacking-reklame?
– Her er en fin og ren idé! Man kan jo inspireres til Young Lions print om ikke så lenge!
– Og her en gøy DM-ide, spesielt hvis reklamen er for en makulator, det skjønte vi ikke helt.
– Videre fra Gullblyanten til en av våre store favoritter. Det er noe med han smashmannen, han vil ikke være der i det hele tatt!
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Her er det noen hasjbefengte hjerner som virkelig har tenkt. Det går jo ikke i Norge, men det virka som det var litt på kanten i Canada også.
– Aldri la mangelen på en stunthund stoppe deg fra å gjennomføre en god idé.
– «Aldi har produkter som er like bra, bare billigere». Enkelt budskap som kan gjøres så mye gøy ut av. Her er noen bedre enn andre, men vi som har jobbet litt med dagligvare kan sette pris på slike konsept.
– Og til slutt vil vi vise en filmtrailer fra 1964. Men for å illustrere et poeng, må vi først se en annen, helt vanlig filmtrailer fra 1964, slapp av, du trenger ikke se hele!
– Ok, så ser du for deg at du sitter i en kinosal i 1964, og midt i masse trauste og kjedelige «My Fair Lady»-trailere (snork), så kommer den her:
Hvem vil dere sende stafettpinnen til, og hvorfor?
– Nå er det kanskje på tide for oss å gi fra oss stafettpinnen. Vi gir den videre til våre fantastiske og gode venner i Tante Randi: Iselin Dalaaker Lundh og Jennie Molin!
