– Det altoppslukende fokuset er å ta vare på folka våre

For å takle koronakrisen i det daglige tyr kommunikasjonshuset Allegro til en mye brukt gamingplattform. Etter å ha implementert interne kjøreregler, kan de fortelle at tilgjengeligheten på mange måter har blitt bedre, og at avstanden mellom utvikler, kreatør og rådgiver aldri har vært så liten som nå.

96330 971e7 original
Allegro hjemmekontor
96331 3f6f0 original
Ingen hjemme. Foto: Thomas Aas

Med kontorer i Sandefjord, Tønsberg og Drammen har Allegro regionens største kommunikasjons- og teknologimiljø, med 32 spesialister innenfor ulike disipliner av fagene.

Administrerende direktør Pia Gundersen i Allegro.Pia Gundersen er administrerende direktør i Allegro, og er den eneste som sitter på kontoret i Tønsberg i disse dager, med alle medarbeidere i hjemmekontor.

Hei Pia. Hvordan drifter dere i praksis byrået i en krise som dette?

– Hjemmekontor fungerer nesten skremmende godt – så langt! Vi rigget alle de tre Allegro-kontorene om til hjemmekontor fra torsdag 12. til fredag 13. mars. Det gikk helt smertefritt, så det å bidra på denne delen av dugnaden var en enkel øvelse for oss.

– Det som har vært vårt beste «trekk» i forbindelse med den nye hverdagen, er at alle ansatte ble koblet opp til Discord. Vi har mange gamere i organisasjonen, så dette var en kjent plattform for disse, og et nytt og veldig hyggelig bekjentskap for mange av oss andre. Vi satt straks opp interne kjøreregler;

  • Gå inn fellesrommet når du er på jobb, og forlat når du ikke er på jobb
  • Ha på mute når du ikke er i en samtale
  • Som standard: Ikke ha på «deafen»
  • Sett «deafen» i korte perioder hvis du trenger/ønsker fullstendig ro
  • Sett «deafen» hvis du er midlertidig utilgjengelig for å indikere at du ikke vil høre det som blir sagt
  • Bruk prosjektrommene hvis det er et spesifikt prosjekt dere trenger å snakke om, men gå tilbake til fellesrom når det er ferdig diskutert
  • Bruk ekte navn (minst fornavn)
  • Ikke spre invitasjons-linken utenfor Allegro

– Den mest sosiale dagen vi hadde hatt på lenge

– Allerede fredag 13. mars ble det kommentert at dette var den mest sosiale dagen vi hadde hatt på lenge, uten forkleinelse for vinlotteri og andre typiske fredagsaktiviteter. Bilder av folks hjemmekontor ble delt, og forkortelser som brb (be right back) afk (away from keyboard) med mer skapte mye latter. Sjelden har avstanden mellom utvikler, kreatør og rådgiver vært så liten som nå. Etter om lag 1 ½ ukes drift fra hjemmekontor, kan vi konstatere at vi har hyppigere internmøter og avklaringer skjer kjappere enn tidligere. Tilgjengeligheten er bedre på et vis, og det er også samhandlingen.

– Utover dette opprettholder vi de fleste faste rutiner som traffic på mandager, salgsmøter, stoppmøter, kundemøter, styremøter og så videre. Bare på andre plattformer.

Er medarbeiderne dine ved godt mot?

– Ja, i det store og hele vil jeg si at organisasjonen er ved godt mot, selv om vi også har blitt rammet hardt og ikke har kommet utenom permitteringer. Mange har hentet opp et ekstra gir, og det kommer forslag til tiltak og nye muligheter. En natt var det for eksempel en gjeng som satt på Discord og drodlet på en ny app vi kunne lage.

– Fremdeles i full krise-beredskap

Har situasjonen gitt deg nytt perspektiv på ting?

– Ja helt klart. Men dette spørsmålet kommer egentlig alt for tidlig. Akkurat nå er jeg fremdeles i full krise-beredskap, og tid til refleksjon over de store spørsmålene har jeg ikke unnet meg. Nå som smitteverntiltakene er igangsatt for «en evighet siden», er det altoppslukende fokuset å ta vare på folka våre, bedriften vår og kundene våre. Men det kom vel kanskje et ubevisst svar i denne refleksjonen ... Tid har fått et helt nytt perspektiv; Alt skjer i ukontrollert og rasende fart, en uke føles som en evighet, og morgendagen kan ikke komme fort nok, for en ny dag gir nye muligheter og vi vil garantert være én dag nærmere krisens slutt.

Hva er best/verst med å sitte koronafast?

Det beste er at alle står samlet og henter fram den flotteste versjonen av seg selv, og det verste er uvissheten ...