«En god og gråhåret farbror»

Jeg beklager ordet puling i forrige reisebrev. Redaktøen likte det ikke og det gjorde kanskje ikke noen andre heller. Så derfor tenker jeg å ta vare på de få leserne som er igjen. Jeg synes ikke vi snakker noe mer om det. Gjort er gjort, pult er pult. La oss snakke om Sverige. Også i Sverige er puling et verb man benytter seg av. Pula, ved siden av å være en by i nordvestdelen av kroatia, betyr å fikle eller holde på med. Det går jo mange gode, og helt klart mindre gode, historier, på normenn som har blitt sjokkerte, vi blir visst det, når den svenske sjefen kommer inn og forteller at han har egnet helgen til att pula i trädgården. Men ok. Nok puling.

Det er en fin stemning her. Tåken ligger mystisk og tett mellom gatene i Gamla Stan. Og vi har siden morgenen befunnet oss, som mange andre deltagere, stengt inne på ulike rom der vi har dekket veggene med ord og skisser. Det har vært en lang og veldig produktiv dag. Finn, Eirik og Morten er fantastiske. Vi krangler og ler og holder på. Vi burde laget realityshow. Det er en sånn fin stemning som helt sikkert ville smittet over på titterne. Og det er sjukt intenst.

Vi gleder oss veldig til å få målt ideene våre med de andre nå. Det er flinke folk vi konkurrerer med. Det skal de ha. Sverige er dessuten flere enn oss, med representanter fra blant annet Farfar. Og farfar er alle glade i. Han er en bra fyr, innbiller jeg meg. En god og gråhåret farbror som, på et Voltaires vis, sier: Låt oss odla vår trädgård. Ja, nikker vi andre annerkjennende, låt oss pula i trädgården.

Med hilsen fra Stockholm
FEMH
Finn, Morten, Eirik og Hallvard