Vil ha opprør mot uleselige skrifttyper

57.000 mennesker har tatt feil type eller feil dose medisin, 439.000 har spist allergifremkallende mat eller gitt slik til allergikere, alt på grunn av liten skrift fra designere og produsenter. Opp med skrifta, roper nå Blindeforbundet.

Tallene er hentet fra en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI på vegne av Norges Blindeforbund. Den viser også at to millioner sliter med å lese datostemplinger.

– Det er et omfattende problem at designere og produsenter velger dårlig kontrast og størrelse på skriften som gjør at den ikke er lesbar, sier Sverre Fuglerud, leder for informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.

Mer enn mat

I tillegg til matvarer og medisiner, som i mange tilfeller kan føre til alvorlige situasjoner, møter vi problemet med uleselig tekst også på skilt, kodebrikker til nettbank, rutetabeller, vaskelapper, offentlige skjemaer og en rekke andre steder. Blindeforbundet har derfor startet en holdningskampanje som de kaller for «Opp med skrifta!».

– Vi har gått grundig til verks og gjennomført to forundersøkelser før denne undersøkelsen fra MMI. Alle viser det samme. Det er mange som sliter med å lese liten tekst. Hele åtte av 10 sliter med Sterilan deodorant for eksempel. Dette er et helt unødvendig problem, som vi mener er enkelt å løse. Derfor sier vi: «opp med skrifta!», forteller Fuglerud.

Enormt engasjement

I ukene frem mot jul inviterer Norges Blindeforbund publikum til å si sin mening om den uleselige skriften i samfunnet. På nettstedet uleselig.no kan folk si hva de har problemer med å lese på grunn av liten skrift og dårlig kontrast.

– Allerede er det et stort engasjement på Facebook, Twitter og Instagram. Folk legger ut bilder av hva de har problemer med å lese, og mange skriver at det var på tide at noen gjør opprør mot liten skrift. Tydelig at vi har truffet en sak folk er opptatt av, sier Fuglerud.

Hver uke vil Blindeforbundet velge ut en «versting», og ta kontakt med de som har laget den. Målet vil være at det designes på nytt, slik at teksten blir lesbar.

– Forstår ikke jobben sin

Geir Skomsøy har vært designbyråleder i 20 år og er i dag uavhengig rådgiver innen et bredt felt av designspørsmål. Han mener at mengden lovbestemt informasjon som må med på varedeklarasjoner tilsier at noe nødvendigvis må bli uleselig. Spørsmålet er hva.

– Det er all grunn til å hilse Blindeforbundets aksjon velkommen, men jeg tror ikke på noen bevisst konspirasjon av designere og produsenter for å få folk til å velge feil. Problemet kan heller være en mengde informasjon som skal plasseres på begrensede flater. Derfor er det nødvendig å skille mellom viktig og uviktig informasjon og gjøre typografien tydelig. De designere som ikke forstår dette, forstår heller ikke jobben sin, slår han fast.

Bør sitte i ryggmargen

Førsteamansuensis Vibecke Osfoss er Markeds- og kommunikasjonssjef for Westerdals. For de tre designutdanningene på høyskolen har hun også ansvaret for undervisningen i universell utforming, altså å designe løsninger som inkluderer alle brukergrupper.

– Lesbarhet er en viktig del av dette. Et spørsmål vi gjerne får fra studentene er «hvordan kan vi lage heftig design dersom vi må tilfredstille alle?», og det er en legitim problemstilling dersom det implementeres i etterkant. Lesbarhet og universell utforming generelt må nemlig være med i tankegangen fra første stund, da trenger ikke designet bli noe dårligere. Våre studenter skal ha denne tankegangen innebygd i ryggmarken når de forlater studiet, forteller Osfoss.

– Både jeg og skolen er lidenskaplig opptatt av dette. Vi tar blant annet for oss de forskjellige demografiene, informerer dem om andelen svaksynte og blinde i samfunnet vårt, og ikke minst at økt alder i samfunnet er en viktig og definerende faktor. Det handler om å ta studentene litt ut av sitt eget miljø og bevisstgjøre dem om resten av samfunnet.

Holdningsendring de siste årene

En klisjé om designere er at de er snobber som foretrekker små, delikate skrifttyper som ingen kan lese, men som andre designere liker. Er det fremdeles en kime av sannhet i det?

– Akkurat som andre fagfolk har designere, i vært fall i starfasen, en tendens til å søke anerkjennelse fra andre som driver med samme fagfelt. Men jeg har sett en betydelig endring i denne holdningen de siste fem årene. En praktisk måte å gjøre elevene oppmerksomme på problemene ved manglende universell utforming, er å sende dem ut i byen med rullestol og simuleringsbriller. De kommer som regel tilbake til skolen med et svært nyansert syn på hvordan utforming får forskjellige konsekvenser for folk.

Engstelige kunder

Osfoss peker på at det ikke nødvendigvis er designerne som henger etter. Det kan like gjerne være kunden som er redd for å gjøre endringer som kan ødelegge for merkevaren.

– Vi har utfordret matprodusenter på dette og sagt oss villige til å hjelpe dem på området, men opplevde at ingen turte å følge opp. De er redd for å endre sitt eksisterende design, selv om vi presiserte at det handlet om å gjøre varedeklarasjonen mer tydelig, avslutter Osfoss.

Artikkelfoto: Yval Y. Bildet er publisert under en Creative Commons Attribution 2.0 Generic-lisens.