– Gullblyanten er viktigere enn noensinne!

Jurypresidentene valgte å ikke gjøre forandringer på kategoriene i årets Gullblyanten, men de reduserte antall juryer og tok i bruk et par andre grep for å få bedre oversikt, og for å bevare kontinuitet i konkurransen.

– Hvis det er likhetstegn mellom tid og grundighet, så vil vi nok tørre å påstå at juryeringen aldri har vært så grundig som i år. En uke med hjemmejuryering og to dager med fysisk juryering gjorde at juryene fikk god tid til å diskutere, og konkludere, sammen. Og teorien om at færre juryer også skulle å gi en bedre oversikt, ser ut i å ha fungert også i praksis, forteller Janne Brenda Lysø og Christian Lauritzen.

Mindre agg i juryrommet

Hjemmejuryeringen er en arv fra pandemi-tiden som duoen valgte å beholde, og det er de glade for i etterkant.

– Den fører til at alle som juryerer har mer tid til å lete igjennom sitt mentale og digitale ide-kammers, og dermed er det lettere å bruke litt mer tid på om denne eller denne jobben egentlig hører hjemme i sin kategori. Pluss at det er litt mer tid til å finne jobber som ligner på og minner om noe man har sett før. Det kan man jo som presidenter, påtroppende og juryledere tenke at er litt slitsomt akkurat mens det pågår, men for konkurransen skyld er det veldig bra, forteller de.

– Forhåpentligvis betyr det at vi har ryddet opp i mye av det som kan føre konflikt og frustrasjon før konkurransen, og dermed er det kanskje ikke like mye agg under den fysiske juryeringen og i kjølevannet av selve konkurransen.

Artikkelen fortsetter under bildekarusellen.

– Høy frustasjon, faktisk tilløp til tårer

De siste årene har ambisjonene vært å redusere antall vinnere fra «premietoppen» i 2015, der nesten 20 prosent av konkurransebidragene ble premiert. I årene etter har prosenten ligget mellom 12 og 15, og Janne og Christians juryperiode har vært blant de strengeste i den forstand.

– Antall priser som deles ut i år lander på ca 12,5 prosent. I utgangspunktet vel målet å ligge mellom 10-12, men realiteten er vel at det sjelden er under 12. Mange jurymedlemmer fikk seg nok et lite sjokk da de så hvor trangt nåløyet i Gullblyanten faktisk er. I flere kategorier var det høy frustasjon, faktisk tilløp til tårer, når man skjønte hvor mange fine jobber som faktisk endte opp med å ikke få noe pris i den respektive kategorien. Det viser og beviser hvor vanskelig det er å hente priser i Gullblyanten.

– Blod, puls og engasjement for kreativitet

Og når vi legger det praktiske og gjennomføringsmessige til siden: Hva slags tilstand befinner Gullblyanten seg i?

– Det viktigste med å få observere Gullblyanten og juryeringen fra innsiden er at vi kan lire av oss det som nå, på ingen måte, føles som en floskel: Gullblyanten er viktigere enn noensinne! Bare det at så mange dyktige kollegaer sitter i timesvis og diskuterer, elsker, hater, hyller og dissekerer jobber er et tegn på at det er blod, puls og engasjement for kreativitet i bransjen vår, i faget vårt. For kreativitet er faktisk det: Et fag! Og det skal vi være stolte av. Ses på Plaza!