Gullguttene

Augsburger-kampanjen har blant annet vunnet Sølv i ADC Deutschland, sølv i Clio og diplom i The One Show. Men aller gjevest har det vært å få gull i Cannes, synes eks-makkerne Jens Petter Wærnes og Erik Dagnell, som ble sendt til Syd-Frankrike av sin tidligere arbeidsgiver for å motta prisen.
– Dette er veldig stas, sier Wærnes til KFs utsendte. «Stas» humrer hans svenske eks-kollega, Erik Dagnell. Han synes det norske ordet «stas» er ytterst … vel, stas.

Hvorfor tror dere at Ausbuger-kampanjen vant gull?
– Jeg snakket med en av jurymedlemmene i etterkant av utdelingen, og han fortalte at de hadde forsøkt å luke ut alt som fantes av tomme dramatiseringer. Du vet, for eksempel at tabasco er ketchup med krydder, eller en eller annen form for demonstrasjon om at batterier er fulle av energi – ting vi vet fra før. I år gikk de for tyngre arbeid med mer storslagen strategi, sier Wærnes.

– Augsburger er egentlig en ganske tørr kampanje, slik lokalaviser gjerne er, men den er forankret i sannheter, supplerer Dragnell.

Sholtz & Friends. Wærnes forteller at prisen symboliserer alt som var kult med å jobbe sammen i Berlin.
– Vi jobbet tidligere sammen i Jung Von Matt, som er et mye mer internasjonalt fokusert byrå, men i Sholtz & Friends fikk vi «auslenders» bryne oss på kommunikasjon rettet mot tyskerne selv. Dessuten er det en bra sjappe med flinke folk, og «Friends»-delen av navnet lever de jo opp til når de sender ned to eks-medarbeidere for å hente prisen, i stedet for å ta hele æren selv.

De to er tross priser og heder ydmyke overfor hva fremtiden kan bringe. Wærnes jobber i dag i DDB Oslo, mens Dagnell har fått jobb i Jung Von Matt, Stockholm.
– Du er kun så god som ditt siste prosjekt, dermed burde vi kanskje ha pensjonert oss allerede, spøker Wærnes.

Som å begynne påny. Dagnell synes det er deilig å være hjemme i Sverige, der han «vet hvor alle butikkene ligger».
– Men det er jo som å begynne om igjen. Du lærer hele tiden noe nytt når du møter nye reklamekulturer og oppgaver. Men det er bedre for sjelen min å være i Sverige, tror jeg. Svensk reklame er litt mer fokusert og mindre hemmet av hierarkisk oppbygging enn den tyske.

Wærnes, på sin side, må belage seg på å blidgjøre Jørgen Hattemaker.
– Den reklamen som slår an hjemme er den folkelige, mens det virker som resten av verden er opptatt av reklame som kommuniserer globalt. Det er litt nytt for meg. Tyskland er jo et enormt land, Berlin er den byen med størst tyrkisk befolkning etter Ankara. Det er en liten utfordring å finne de gode tankene som også har et snev av norsk folkelighet, forteller han.