Gullhaien-juryen er i boks: – Vi har opplevd en voldsom kvalitetsheving

Gullhaien er en kreativ AI-konkurranse med reklamebransjen som hovednedslagsfelt. Primus motorer for konkurransen, Christian Schüssler (Reimagine / OKAI) og Geir Osnes (Skyskraper / AI AI AI) har gravd dypt og siktet høyt for å få på plass den rette kompetansen til konkurransens andre år.

– Vi er derfor svært stolte over å kunne presentere årets Gullhaien-jury, sier Christian Schüssler, som er jurykoordinator.

Årets jury består av Birgitte Aga (MUNCH Museet), Camilla Kim Kielland (Morgenstern), Jan Morten Drange (ANFO), Marius Holst (Fantefilm), Egil Pay (TRY), juryleder Janne Brenda Lysø (POL) og juryleder Aleksander Solbakken (Smør).

– Utrolig engasjert og aktiv

Schüssler og Osnes mener det essensielt at også kultur og akademia er representert i juryen, og i år er de spesielt fornøyde med å ha fått med seg Birgitte Aga, som er leder for innovasjon og forskning ved MUNCH Museet i Oslo. Hun er teknolog og forsker med doktorgrad i kunstnerisk og etisk anvendelse av kunstig intelligens, og beskriver seg som aktivist.

– Hun jobber med alt som har med kunstig intelligens å gjøre hos MUNCH. Den aktivistiske delen av arbeidet hennes handler om å få med flere kvinner på banen innen KI, både når det gjelder teknologi og i kunstfeltet, og i konkret forstand har hun samarbeidet med britiske forskere i et prosjekt som handlet om nettopp å få kvinneandelen opp. Det er en særlig nyttig vinkling å ha med i denne juryen, sier Schüssler. – Som bonus er hun utrolig engasjert og aktiv, og en jævlig kul dame.

Osnes er også veldig fornøyd med å ha fått med seg AI-skeptiker Marius Holst.

– Han har nok ikke noe særlig forhold til AI i utgangspunktet, synes i og for seg det er spennende, men ser ikke helt for seg at AI kan formidle de følelsene han er ute etter når han lager film. Han er ute etter å røre hjerter, og nettopp derfor er det viktig å ha ham med, tenker vi.

Rivende utvikling

At AI-jaget er vår tids Klondyke betyr at utviklingen fra år til år er bortimot sensasjonell. Både Osnes og Schüssler venter seg av den grunn å se store forskjeller fra den første Gullhaien, som foregikk i mars, til den kommende.

– Fra forrige gang til nå har tre av hovedproblemene med AI-produksjon blitt løst: Kvalitet, kontinuitet og evnen til å styre resultatet. Disse områdene har opplevd en voldsom kvalitetsheving på grunn av bedre verktøy og videomodeller.

Men i takt med at verktøyene har blitt bedre, har folk også blitt mer kritiske til AI, forteller Schüssler.

– Jeg opplever at det er langt større aversjon mot å bruke AI nå, enn bare for ett år siden, da folk synes det var nytt og artig. Så det er en litt merkelig utvikling, hvor vi ser at teknologien og kontrollen blir bedre, men samtidig at frykten for AI blir større.

– Snakker ikke til hjertet

For Gullhaien 2026 har Osnes og Schüssler ambisjoner om å unngå den følelsesmessige og visuelle forflatningen som for eksempel Coca-Colas julefilm representerer.

– Teknisk sett er det sikkert fint, men det snakker jo ikke til hjertet i det hele tatt. Og det skal det gjøre ifølge formålsparagrafen til Gullhaien. Jeg tror for eksempel det kommer noen ganske spennende animasjons-caser i tiden frem mot mars. Jeg vet om flere som er i produksjon, forteller Osnes.

Det er særlig på film at Gullhaien-pådriverne venter seg de store forbedringene.

– Jeg tror at vi kommer til å se filmer som vekker mye større begeistring og følelser, og viser større grad av kreativitet enn de filmene vi fikk nominert i fjor. Jeg tror også at vi kommer til å se sterke kommersielle caser, sier Schüssler.

Fra lek til business

Duoen ser på den første Gullhaien som en slags bekreftelse på at AI-fremdeles befant seg i støpeskjeen når det gjelder kommersiell kreativitet.

– Vi var ikke helt der vi burde være. I år kommer vi til å være det, tror jeg. Vi kommer til å se at disse verktøyene har gått fra å være lek til å være seriøse produksjonsverktøy. Og året etter kommer vi kanskje ikke til å være like opptatt av teknologien, hvordan ting har blitt skapt, i måten vi snakker om det på. Det er mitt perspektiv, sier Schüssler.

– Jeg håper og tror at vi ser flere prosjekter som ikke kunne vært løst uten AI, det må jo være litt av målet med Gullhaien. Det er en kreativ konkurranse, det handler ikke om kostnadskutt eller effektivisering, sier Osnes.