Hater filmene bransjen elsker
Hva synes bransjefolket om den åpenbare forakten mange uttrykker overfor skuespillere som gjør seg til talsrør for bank og forsikring?
Dennis Storhøi, Ane Dahl Torp, Espen Schønberg, Anneke von der Lippe, Svein Tindberg og Bjarte Hjelmeland har alle fremført alvorlige monologer i Storebrand-reklamen de siste årene.
Dagbladet meldte i går at skuespillerkollega Kristoffer Joner og flere av hans venner har laget en parodi på Storebrand-filmene, der de blant annet latterliggjør selskapets forsøk på å skremme deg fra å stole på velferdsstaten, samtidig som de retter fokus på hva det egentlig dreier seg om: Penger.
Hater dem intenst – Foranledningen er simpelthen at vi i likhet med alle andre har sittet og sett disse filmene. Og vi hater dem intenst, vi simpelthen måtte gjøre noe dem, forteller manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen til Dagbladet.
Han utbroderer:
– Storebrand-filmene tar Ibsen-sitater og en nærmest Odd Børretzen-aktig undring i bruk for å skremme oss til å kjøpe kreftforsikring og ikke stole på det norske velferdssystemet. For å få til det bruker de flere av våre beste skuespillere fra Nationaltheatret, som ikke spiller noen karakter, men framstår som seg selv.
Joner mener Storebrand-filmene er skremselspropaganda.
– Jeg laget denne filmen fordi jeg begynte å reagere. De spiller på at mennesker skal dø, at man får barn eller at man blir syk. Jeg synes det er en slem måte å tjene penger på, sier han til VG Nett.
Sosiolog Trond Blindheim har tidligere reagert på samme kampanje, som hele tiden har vært laget av Spilberg reklamebyrå, med regi av Hans Petter Moland. Blindheims kritikk handlet ikke om att filmene var god eller dårlig reklame, men han hevdet eksponeringen var uheldig for teatrene, fordi skuespillerne kunne risikere å komme i en situasjon der man ødelegger for den rollen man skal fremføre, fordi folk assosierer dem med reklamen.
