«Hva skal vi med reklamekonkurranser?»
I år takket Simonsen nei til å sitte i Gullblyant-juryen. Men ikke fordi han betviler at kåringen har en funksjon:
«Jeg synes bare vi burde ha valgt en annen funksjon. Og hatt et bedre svar på spørmålet jeg stiller i overskriften til dette innlegget. Et som hadde vært bedre reklame for oss som jobber med reklame», skriver han.
Simonsen mener feilen ligger i Gullblyantens egne kriterier, der målet er «inspirerere den enkelte utøver til kreativitet».
«I stedet for å inspirere oss selv burde vi inspirere andre. I stedet for å inspirere kreatører burde vi inspirere kunder. I stedet for å rette blikket innover burde vi rette blikket utover. Det er den eneste måten å få flere til å fatte interesse for bransjen generelt og de arbeidene vi løfter fram som idealer i slike kåringer spesielt. Det burde være en fornuftig og realistisk ambisjon», skriver han.
Simonsen tar også tak i fordommen om at mange i reklamebransjen ikke ser på kreativitet som et middel, men som et mål i seg selv:
«Det er vel dette som kommer fram når kunder ber tynt om at byråene ‹ikke foreslår noe altfor kreativt›. De oppfatter altså ikke at doseringen av originalitet er proporsjonal med sjansen for å nå sine mål. Det har de selvsagt helt rett i, siden det er stor forskjell på mest mulig og best mulig bruk av kreativitet. Hvis de er redde for at vi ikke skjønner og etterlever denne nyansen bør vi bruke enhver anledning til å korrigere inntrykket. I hvert fall gjøre alt vi kan for å ikke forsterke det. For det er dét som skjer de gangene vi premierer grensesprengende reklame som bare har den ene svakheten at den skyter på feil blink.»
Les hele innlegget her.
