Kåret til Nordens beste
Kåringen foregikk under Bergen International Film Festival (BIFF), der 15 av de sterkeste musikkvideoene fra 2009 og 2010 fra Norge, Sverige og Danmark har konkurrert (Skandinavias beste musikkvideo ville vært en mer presis tittel, men den reflekterer nok ambisjonene snarere enn realiteten).
Blant de nominerte var Familjen, Fever Ray, Kent, Mew, Kvelertak, Lars Vaular og Donkeyboy, men det var altså Emils Triers poetiske skildring av bygdeungdom som vant juryens gunst.
Slik lyder juryens grundige begrunnelse: «Vinnervideoen viser en regissør og en artist som tar musikkvideosjangeren på stort alvor – dette er en ambisiøs og poetisk video, som samtidig er umiddelbart fengende og fascinerende: En musikkvideo man vil se på og lytte til om og om igjen. Den viser flere ganger musikkvideoens magiske potensial, nemlig øyeblikkene der tekst, melodi og bilder flettes sammen til et helhetlig uttrykk som rører og rammer følelsesmessig. Videoen er et eksempel på utmerket filmhåndverk – effektivt fortalt ved hjelp av vakre, realistiske bilder, tydelige portretter og overraskende tematikk. Miljøet som skildres i videoen er genuint skandinavisk, men følelsen av ungdommelig rastløshet er samtidig universelt gjenkjennbar og allmenngyldig. Å sitte i baksetet på en bil på leting etter NOE, er en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Den kjærlighetsfulle og detaljerte skildringen av ungdommelig råskap, kjedsomhet, forelskelse og iscenesettelse står dessuten perfekt til den utprøvende, søkende låten. Slik oppnår samspillet mellom musikk og film en høyere enhet enn det de to elementene ville gjort hver for seg – et bevis på at musikkvideoen fortsatt er en kraftfull sjanger med evne til å fortelle store historier i løpet av få minutter.»
Emil Trier er yngre bror av regissør Joachim Trier («Reprise»). Begge hører til One Big Happy Family.
