Klare til dyst
Morten Andresen og Jørgen Gjærum leder hver sin forhåndsjury under juryeringen av Gullblyanten 2010, som foregår akkurat nå i Q33, Petter Stordalens designhotell på Økern. Andresen er bortimot bransjeveteran med lang fartstid fra New Deal/DDB, McCann og nå Dinamo, mens Gjærum tross sin forholdsvise ferskhet har rukket å jobbe i Forsman & Bodenfors, DDB, AKQA London og nå hos McCann.
I forkant av juryeringen rakk vi så vidt å ta en liten prat med de to om årets konkurranse. Hva tror så jurylederne om forandringene Gullblyanten går gjennom?
– Jeg tror det er livsviktig for Gullblyanten. Konkurransen ble stadig mer marginalisert. Naturlig nok mangler den store endringsviljen, og prosessen kunne kanskje blitt gjenomført mer elegant, men jeg er glad for at det skjer, og jeg synes det blir gjort på en spennende måte ved at man har gått for kanaluavhengige bransjekategorier. Da tvinges man etter å lete etter ideen på en mer presis måte, sier Andresen.
Gjærum fortsetter.
– Jeg mener også at Gullblyanten trengte forandring, og for å få til noe så må man prøve det ut i praksis. Noen ganger treffer man riktig på første forsøk, andre ganger må man gjøre justeringer underveis. Jeg tror dette er det første, nødvendige skrittet vi måtte ta for at Gullblyanten skal bli en viktig konkurranse igjen.
Teori og praksis. KF: Dere leder hver deres forhåndsjury, og skal begge sitte i storjuryen. Hva knytter det seg mest spenning til?
– Faglig sett er jeg mest spent på de to første dagene og det å skulle diskutere og vurdere utifra ideene. Det blir nok en omstilling fra tidligere tider, men jeg tror den biten av jurytjenesten blir mest lærerik, sier Andresen.
Utfordringene i de to juryene er forskjellige, poengterer Gjærum.
– I forhåndsjuryen må vi sette oss inn i de ulike kategorienes utfordringer og muligheter, sett i forhold til hvordan ting er løst. I storjuryen handler det mer om å se på det totale nivået og dele ut valører. Det er mange forskjellige oppfatninger om hva kreativ verdiskapning faktisk er, og jeg ser fram til en skikkelig god faglig debatt om dette. Du sitter i et rom med masse smarte mennesker, ingen av dem vurderer ting nøyaktig slik du gjør og ingen av dem har nøyaktig samme jobb eller kunder. Det kan du få masse ny innsikt av. Noe av det beste som skjer på slike møter er at noen kommer med et synspunkt som gjør at du er nødt til å revurdere egne holdninger.
KF: Hva er det vanskeligste og mest frustrerende ved slike jurytjenester?
– Det kan være en utfordring å holde fokuset og engasjementet oppe, men jeg synes ikke det er noe stort problem, fordi jeg alltid inspireres av å se andres jobber og de diskusjonene som oppstår. Det blir spennende å se om hvor mange forskjellige meninger det er i juryen om hva en god reklameide er, for eksempel, sier Andresen.
Samfunnsmodellen. Den klart mest populære kategorien Andresens jury skal bedømme er kategorien Samfunn, med hele 36 bidrag.
– Det er en interessant kategori fordi den mer eller mindre er uforandret. Den har jo alltid vært kanaluavhengig, og slik sett man kan bruke den som en modell for å komme inn i riktig tenktemåte for resten av konkurransen, avslutter han.
