Knuser myter om kultur og krise
– En rekke aktører fra kulturfeltet forventet høsten 2008 at finanskrisen skulle slå positivt ut for kulturlivet, sier professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI.
– I flere sammenhenger ble 1930-tallet trukket frem som et eksempel på sammenhengen mellom økonomisk krise og økt kulturforbruk. BIs undersøkelse om kulturkonsum i krisetider gir ingen grunn til en slik optimisme, slår hun fast.
BI målt kulturforbruket blant 1900 personer i perioden november 2008 til juni 2009. Undersøkelsen viser snarere at kulturkonsumet er svært stabilt sammenlignet med perioden juni-november 2008.
Nordmenn går like mye på teater, konserter, stand up, opera og museer som før. Kinobesøket har faktisk falt, fra 4,3 til 3,8 ganger per kinogjenger. Det er en like stor andel av befolkningen som har vært på kino (65 prosent), men de går altså færre ganger (i denne perioden gikk kassasuksessen Max Manus).
Digital vekst. Når det gjelder kjøp av kulturprodukter som bøker, CD-er og DVD-er er også forbruket stabilt. Jula ligger inne i denne perioden, men slår ikke ut i økt konsum av disse produktene. Like stor andel av befolkningen har også kjøpt kunstverk (17 %), men undersøkelsen måler ikke prisnivået på kunstverkene. Blant bokkjøpere (faktiske konsumenter) under 30 år har antall kjøpte bøker falt fra 9,7 til 6,3 i denne halvårsperioden. Derimot har antall DVD-kjøp gått opp i hele aldersgruppen 15-29 år, fra 5,1 høsten 2008 til 6,6 våren 2009.
– Vi har funnet det nødvendig å skille mellom det analoge (kjøp av billetter og fysiske produkter som bok, CD og lignende) og det digitale kulturkonsumet (nedlasting og streaming) i denne undersøkelsen, sier professor Gran.
– Vi konstater at det analoge forbruket er relativt stabilt etter finanskrisen og at det digitale konsumet øker, men vi kan ikke direkte knytte denne økningen til finanskrisen.
Artikkelen er også publisert hos Kampanje.
Illustrasjonsfoto: daskerst (flickr), publisert med CC-lisens.
