Lærlingkompaniet: Med utsikt til Kongen
Julian Hagemann og Torkild Jarnholt kan ikke lenger leke butikk, i tre måneder skal westerdalselevene lære hvordan kreatørlivet egentlig er, de hospiterer i DDB.
Hvorfor DDB?
T: – Vi følte en ekstra god kjemi med de på DDB, samtidig som det var en bra atmosfære i bygget. Og da vi ble tilbudt praksisplass, ja så var det bare å følge magefølelsen.
J: – Enig, hehe.
Hvordan fikk dere praksisplassen?
T: – Det må du nesten spørre DDB om, men vi var nå her og viste frem mappa vår. Julian hadde i tillegg vært på DDB i minipraksis, da han var Blindern-elev på estetiske studier og lurte på om han skulle starte på Westerdals. Dermed kunne han si masse sånne ting som «oi, den stolen stod her ikke sist jeg var her», og
«jøss, har dere malt i resepsjonen». Det tror jeg gjorde utslaget.
J: – hehe
Hva slags arbeidsoppgaver har dere?
J: – Vi har fått mye ansvar og dette har vi vært meget fornøyd med. Vi har jobbet sammen med de andre kreatørene, samt jobbet med egne ting. Vi har også vært med å presentere for kunder, til og med på språket engelsk.
T: – Vi har lært masse.
Hva har dere lært så langt?
T: – Vi har lært vanvittig mye om det å jobbe som kreatør, det blir kjedelig å høre på alt vi har lært. Vi kan heller takke våre mentorer: Kenneth, Joachim, Jokke, Magda, Preben, Tone, Jens P, Ester, Anders, Bjørnar, Fred, Jørgen og Yngve.
J: – Men, kanskje det viktigste er hvor mye mer man får ut av dagen når man spiser en lunsj hver dag, som ikke er laget av han dærre kjeltringen som driver kantina på westerdals. Han som bare serverer mat som er for dårlig til å serveres på gamlehjem. Hurra for Norge, der ingen passer på at studentene, fremtida, får i seg normal mat. Mens de som har vært i bransjen i mange år, ja de skal få normal mat. Typisk pottitlandet Norge. Dette kunne aldri skjedd i Danmark...
Hva er deres ambisjoner etter endt praksis?
T: – Få arbeide som kreatør et sted man gleder seg til å dra på jobb. Samt få være med å utvikle feltet reklame til å bli noe folk har nytte av, og ikke bare noe de blir forsøkt påvirket av i hverdagen på en slitsom måte.
J: – Pluss å endelig få gitt ut diktsamlingen. Forhåpentligvis.
Er dette drømmejobben?
T: – Absolutt! Det mener både jeg og Julian.
