Må utfordre mer
Kjetil Lismoen, redaktør i filmmagasinet Rushprint, mener det blir kjedelig og trygt når storparten av årets nye norske filmer er basert på norsk litteratur.
Syv av høstens ni kinofilmer er basert på norsk litteratur, blant annet Karin Fossums «De Gales Hus», Jostein Gaarders «I et speil, i en gåte» og Lars Ramslies «Fatso».
– Norske produsenter satser altfor ensidig på det trygge og konvensjonelle, ofte filmversjoner av kjente romaner, sier Kjetil Lismoen, redaktør i filmmagasinet Rushprint, til NRK Kulturnytt.
Lismoen mener det virker hemmende for norsk film når et flertall norske filmer henter materiale fra det som allerede er litterære suksesser.
– Takten til nyskapende film som vi så i «Reprise» og «Den brysomme mannen» for et par år tilbake, er stort sett fraværende. Jeg mener at norsk film må utfordre oss mer, og det er rett og slett «bad for business» å ikke gjøre det, sier Lismoen.
Lismoen mener det skapes ubalanse når så mange filmer er basert på bestselgende romaner. Ikke minst mener han det er et viktig poeng med tanke på norske filmers internasjonale anerkjennelse.
– I film trenger vi det samme som norsk næringsliv og forskning trenger, mer nyskapning – at man prøver å utforske framtidas filmspråk.
