– Ja til alle muligheter

Marie Kristiansen er en regissør, fotograf og kunstner som aldri sier nei til en mulighet eller sitter og venter på et tilbud. Hun har på tre år rukket å lage 24 filmer. Ikke så mange reklamefilmer ennå, men allerede fra tiden i London har hun hatt et ønske om å jobbe mer med det, og det får hun nå.

Du skiftet nylig produksjonsselskap og er nå en av del av Bacon. Hva skal du gjøre der?

– Jeg skal jobbe med reklamefilm. Vi er faktisk fire nye, to danske og to norske. Og vi ligger under det de kaller for Crisp Bacon. Bacon har veldig flinke regissører som gjør mange store og fine produksjoner, så jeg synes det er en stor mulighet å få jobbe med dem.

Hvordan begynte du å jobbe med reklame?

– Egentlig ganske tilfeldig. Mens jeg gikk på skolen i London var jeg praktikant i et produksjonsselskap som heter Blink/Colonel Blimp, og etter at jeg flyttet til LA gjorde jeg en musikkvideo for datteren til et av medlemmene i Toto. Det endte jeg opp med å gjøre fordi jeg kom i prat med en fyr på grunn av en hund. På denne produksjonen gjorde jeg alt selv, fem dagers opptak og kjørte på. Så la jeg den ut på Facebook. Og han ene jeg jobbet med i dette produksjonselskapet så videoen der og tok kontakt med meg. Han skulle nemlig starte nytt selskap og ville signe meg. Dette var i 2009/2010. Det var jo egentlig kunsten jeg satset mest på, til tross for at jeg hadde laget en del film allerede, men jeg hadde ikke tenkt på at jeg kunne jobbe som kommersiell regissør. Men på disse 3-4 årene har jeg jo rukket å lage 24 filmer og en spillefilm, sier hun lattermildt.

Du er fryktelig produktiv!

– Ja, det synes jeg man bør være. Man kan ikke sitte og vente på at noe skal skje.

Da er det en fordel å kunne de fleste leddene i filmskaperprosessen selv.

– Ja, og det har jo lært meg fordi jeg måtte. Hadde jeg vært avhengig av å måtte leie inn annen kompetanse, så hadde jeg ikke vært i nærheten av kunne bygge en reel. Og i tillegg skal du få folk til å jobbe gratis.

– «Exteriors» er laget på akkurat samme måte. Den hadde ikke blitt realisert hvis vi skulle ha sittet og ventet på finansiering, eller hvis ikke jeg hadde kunnet filme og Patrik klippe (red.anm.: Patrik Syversen, co-regissør og manusforfatter på spillefilmen «Exteriors»).

Kristiansens vaginakjoler. Foto: Marie Kristiansen.

– Det er spennende dette med yrkesvalg. Det er ikke alltid man er flinkest i det man tror man er flinkest til. Jeg har kommet lenger som regissør enn som kunstner, men på den tiden jeg gikk på Central St. Martins Fine Arts og lagde kunst, identifiserte jeg meg som kunstner. Etter hvert som jeg fikk mer oppmerksomhet rundt filmene, så forstod jeg jo hvilken vei jeg skulle forfølge.

Det er ikke viktig å bestemme alt selv, jeg liker som sagt samarbeidet. Det viktigste for meg er at kunden stoler på at jeg leverer det jeg har lovet.

Fra kunstfotoutstillingen «The Human Barbie 3D». Kunstner: Marie Kristiansen.

– Det har egentlig vært mer glidende overganger. Det gikk fra kunst til fashion, og så fra fashion til reklame. Jeg får bruk for det jeg har lært om mote og konseptuell kunst i reklamene. Så jeg synes egentlig ikke at det har vært så utfordrende, spesielt så lenge man ikke trenger å slutte med det ene for å få det andre, hvis du skjønner hva jeg mener.

Har du fått mye frihet i reklamenefilmene du har laget?

– Det er ikke viktig å bestemme alt selv, jeg liker som sagt samarbeidet. Det viktigste for meg er at kunden stoler på at jeg leverer det jeg har lovet. Noe jeg opplever at de har gjort. Jeg har fått brukt potensialet mitt til det ytterste og det har vært kjempegøy!

Marie har laget reklamefilm for Get og Visit Sweden her hjemme, men hun fikk øynene opp for reklamefilm allerede i London, hvor hun blant annet har laget reklamefilmer for undertøysmerket La Senza og Lucy in Disguise, som er den engelske artisten Lily Allens motebutikk. I tillegg har hun en lang liste fashion-filmer bak seg.

– I det siste er det jo de tingene jeg gjør på egenhånd som får mest oppmerksomhet rundt om i verden. Som for eksempel Fam Irvoll-filmen som hadde et minimalt budsjett skal nå stilles ut på Pompidou-senteret i Paris og deretter flyttes til NY. Men jeg er opptatt av og vil veldig gjerne gjøre andre ting enn fashion.

Hjem til Norge

Kan reklame tilføre kunsten noe?

– Ja, det synes jeg. Spesielt dette med kommunikasjonen. Det at man kan nå ut til så mange. Jeg har alltid vært ganske kommunikativ og vil ikke at folk skal måtte ha lest Proust for å forstå hva jeg mener med bildene.

Du flytta hjem for et år siden, men før det har du ikke bodd i Norge siden du var 21 år. Hvordan er det å være hjemme igjen?

– Jeg synes det er kjempefint, jeg. Jeg liker å jobbe her og har til nå fått samarbeidet med topp folk, men er også glad for at jeg har fått et slags fundament utenlands, slik at jeg innimellom kan jobbe både i London og LA. Jeg synes vi er heldige som er fra Norge. Her er det bra økonomi og likestilling på et helt annet plan, noe som er spesielt viktig når man jobber i et så mannsdominert yrke.

– Jeg har et mål og det er å si ja til alle muligheter. Det ville vært veldig lett for meg å si nei til han fyren på kaféen i LA. Det er bare å si ja og se hva som skjer. Det jeg har sagt nei til har jeg angret skikkelig på. For plutselig går man i en retning som man ikke kunne forutse og så utvikler man seg positivt. Så lenge man produserer noe hele tiden, kommer man seg alltid fremover. Og selv om man ikke nødvendigvis har tjent masse penger på alle prosjektene, så har man i hvert fall noe å vise til.

– Men det betyr ikke at jeg ikke har noe filter for hva som er bra og dårlig, legger hun raskt til.

Se mer av hva Marie har laget her.

Foto: Alle bildene i mediespilleren er tatt av Line Slotnæs.