Ny ordning skal bidra med millioner til norsk TV- og filmproduksjon

Stortinget har fått på plass en ordning som ifølge Virke Produsentforeningen gir den norske filmbransjen like konkurransevilkår som andre land i Europa, og hvor de internasjonale strømmetjenestene vil bidra med flere hundre millioner årlig.

Bilde 29 01 2025 klokken 11 08
Lover mer av dette: Sjur Vatne Brean som Gunnar Sønsteby i «Nr. 24». (Motion Blur, SF Studios)

Onsdag ble det klart at det på Stortinget er bred tverrpolitisk enighet om å innføre en medfinansieringsordning som vil gi større midler til norske TV- og filmproduksjoner.

Dette betyr mer penger i produksjonskassa for de som produserer norsk innhold, i form av direkte investeringer fra strømmegiganter som Netflix, Disney eller Prime.

Ifølge NRK vil strømmetjenestene fra 2026 punge ut med 150 til 200 millioner kroner årlig.

– Virke har i mer enn ti år jobbet for at Norge skal ha en rettferdig modell. Store strømmeaktører som tjener penger på det norske markedet, ved å ha norske seere som abonnenter, skal nå endelig få en rolle i kretsløpet og bidra tilbake igjen til at det blir laget nye norske filmer og serier, sier leder for Produsentforeningen i Virke, Åse Kringstad.

Hun kaller ordningen et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid. Virke Produsentforeningen representerer alle de største produksjonsmiljøene i Norge.

Medfinansieringsordningen betyr i praksis at internasjonale strømmeaktører, som Netflix, Amazon og Apple+, skal investere direkte et beløp som tilsvarer 4 prosent av omsetningen deres i det norske markedet, inn i norske filmer, serier og dokumentarer.

– På høy tid

– For bransjen vil dette bety mer penger, forutsigbarhet og muligheter. Det er penger som kan dyttes rett inn i norske TV- og filmproduksjoner, som vil gi rom for flere produksjoner, flere arbeidsplasser – som igjen vil sikre at norske forbrukere får se kvalitetsproduksjoner på norsk, sier Kringstad.

Strømmeselskapene skal kunne satse på større norske produksjoner, og investere høyere årlig beløp enn det som følger av forpliktelsen. Da kan investeringene sees over en 2-3-årsperiode.

Norge er det 17. landet i Europa som innfører en slik type ordning. På høy tid, mener Virke – som lenge har kjempet for at bransjen skal få like konkurransevilkår som produksjonsmiljøene i andre konkurrende land. Der har strømmetjenestene allerede måttet finansiere nytt nasjonalt innhold i en årrekke.

Bilde 29 01 2025 klokken 10 30
Leder av Produsentforeningen Virke, Åse Kringstad.

– Nå er konkurransevilkårene bedret

– Land som Danmark har allerede en slik ordning. Når Netflix skal investere i enten norsk eller dansk innhold, vil de jo først og fremst måtte velge å investere i land hvor de har lovforpliktelser å oppfylle. Og dermed har de norske produsentene hatt dårligere forhandlingskort enn de danske.

– Nå er konkurransevilkårene bedret, slik at de norske produksjonene stiller likt som prosjektene i Danmark, og alle de store landene i Europa. Det vil forhåpentligvis gi mer innhold på norsk og laget av norske produksjonsselskaper for alle som liker TV og film, sier Kringstad.