Stian Smestad
En regissør er et av disse nomadiske dyrene som hvileløst reiser rundt i verden som en kreativ leiesoldat i jakt på kommersielle oppdrag. I denne spalten forsøker vi å fange et eksemplar for stakket stund, som et rådyr i frontlyset.
- Navn: Stian Smestad
- Nasjonalitet: Norsk
- Bosted: Stockholm
- Alder: 38
Første gangen Kreativt Forum intervjuet deg var i 2006, i forbindelse med KiMs-kampanjen «Krønsja», som vant gull i Gullblyanten. Dengang utgjorde du den ene halvparten av regi-duoen LIFF. Hva har skjedd siden?
– Siden har jeg endt opp i Stockholm via London, Berlin og Oslo, og har regissert veldig mange reklamekampanjer. Det har blitt mange kampanjer i Norge, men også i flere europeiske land. Ellers har jeg gjort musikkvideoer og personlige prosjekter hvor jeg ofte samarbeider med andre visuelle artister og musikere. Sist gjorde jeg live-bilder for Craig Leon på avslutningskonserten av Unsound-festivalen i Krakow.
I forrige uke ble du «contender» i Shots med en Adidas-film, uken før vant du gull i Gullbranson på vegne av Kirkens nødhjelp med filmen «Mr. Nickens». Hva betyr den type oppmerksomhet og heder?
– Det var en litt nedlatende filmfyr som en gang fortalte at «alle regissører bare vil bli elsket», jeg svarte at det gjelder vel for alle! Men det er klart at det er fantastisk med oppmerksomhet for noe man er lidenskapelig engasjert i. Du vil jo at folk skal se det du ha laget. Men jeg fokuserer mest på å lage bilder, klipp eller lydkræsj som er annerledes og som gjør at kampanjen står ut.
Har reklameoppdragene du takker ja til noen fellestrekk?
– Når folk har lidenskap for de det gjør, følger sine instinkter og er uredde, da blir det som regel bra kreativitet. Da er jeg all in, uansett. «Mr. Nickens» er et slikt eksempel. Det var kreativt åpent og lekent hele veien. Initiativet og alle de veldedige timene fra de involverte gjorde filmen bra.
– Absurd og visuelt stilisert humor har hele tiden vært mitt kjennemerke. Ellers har jeg ikke noe type favorittidé, men dokumentarformatet som jeg har brukt i kampanjer for Philips og Volksbank har gitt meg en slags ny frihet og inspirasjon. Med Adidas var det magisk å filme utøverne og naturen. Det var også lærerikt å jobbe under så ekstreme forhold. Men uansett om det er reklamefilm, interaktiv kommunikasjon, dokumentar eller kortfilm, fokuserer jeg alltid på historiefortellingen.
Du er jaggu litt av en kosmopolitt, med oppveksten tilbragt i byer som New York, London og Berlin. Er det stor forskjell å jobbe som reklameregissør med norske vs utenlandske oppdragsgivere?
– Vel, flyttinga i voksen alder har egentlig bare med kjærlighet å gjøre. Jeg har ikke vært utsatt for noen massive kulturelle kollisjoner, kanskje bortsett fra i Russland. Det var ingen vits i å være den hyggelige, smilende scandi-regissøren i Moskva. Det var det hardt mot hardt som gjaldt – og for guds skyld ikke smil. Jeg opplever at alle byråer har sin egen tone og arbeidsmoral. Det er litt prosjekt- og personavhengig hvor kontrollert prosessen er, og hvor utviklet ideen er. Heldigvis har du stort sett god kjemi med samarbeidspartnerne fordi de har valgt deg basert på tidligere arbeider, treatments og møter.
Du kan sjekke ut filmene til Stian Smestad på hjemmesiden til Babusjka.