Foreldrenes tur til å spørre
Antidoping Norge snakker med ungdom om kroppspress, doping og trening. De har i årevis invitert ungdom til å stille anonyme spørsmål for å gjøre det enklere for dem å få løst opp i vanskelige problemstillinger. Nå ønsket Antidoping å hjelpe foreldrene med å ta de vanskelige samtalene.
Aktuelt byrå
Manus
En appell til foreldrene
Antidoping Norge oppsøkte Manus med ønske om en kortfilm med fokus på foreldre og hvordan de snakker med barna sine når de befinner seg i en av livets mest turbulente faser. Filmen skulle brukes av Antidoping og politiet i møter med foreldre. Hensikten var å få tenåringsforeldre oftere til å ta den vanskelige samtalen, til å våge å være tettere på barna, og invitere dem til oftere å stille det vanskelige spørsmålet: «hvorfor?»
«Hvorfor trener du seks ganger i uken? Du er mindre sosial enn du var før – hvorfor? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor har du så kort lunte, og hvorfor bruker du så lang tid på badet?»
Samtalen er vanskelig, tenårene er vanskelige, også for foreldrene. Ungdommene forandrer seg raskt, ofte er de helt ugjenkjennelige i noen år. De fleste foreldre tar nok praten om sex, grensesetting og grenser, om alkohol og dop. Det er samtaler de er vant til å ta, etter å ha hatt dem selv med egne foreldre. Fysisk aktivitet, derimot, kan utgjøre en blindsone, mener Antidoping.
– Trening og fysisk aktivitet oppfattes som sunne fritidssysler; også etter at de slutter å være det. Ungdom lever under stadig sterkere kroppspress. Stadig yngre jenter og gutter blir syke: De utvikler spiseforstyrrelser og et urovekkende kroppsfokus. Rundt om på treningssentrene og gutte- og jenterommene tyr noen av dem til dop for å bli større, andre er i faresonen, sier Siri Skaustein, kreativ leder i Manus.
Filmen måtte behandle tematikken med respekt, og være en balansert virkelighetsorientering for foreldrene, uten å skape unødvendig frykt. Treningsfokuset til ungdommen kan godt være helt normalt og sunt, men for noen tipper det over til å bli kompulsivt og patologisk.
En kultur som var vanskelig å få innblikk i
– For å få foreldrene i tale, måtte vi først få ungdommen til å snakke. Først og fremst var det viktig å gjøre foreldrene oppmerksomme på blindsonen, og nyansere synet deres på trening og fysisk aktivitet, sier Andreas Nordberg, regissør og kreatør i Manus: – Trening er noe annet nå enn det var da de vokste opp,
Han og det kreative teamet konkluderte med at den mest effektive måten å nå frem på, var å presentere et så autentisk bilde som mulig.
– Vi utviklet manus i samarbeid med ungdom i målgruppen. Det var en vanskelig kultur å få innsyn i, men vi lyktes, med god hjelp fra dem, med å treffe godt på alt fra syntaks og sosiolekt, til innhold. Vi ønsket ikke å bruke skuespillere, og lette heller etter de ungdommene filmen skulle handle om.
Dette var ikke nødvendigvis de som bruker dop for å bli større, forteller Nordberg, men de som tydelig bruker store deler av tiden sin på å få den kroppen de ønsker seg, og som befinner seg i riktig fase av livet:
– Vi fant stemmeskuespilleren som skulle formidle manus på Mudo gym. Han ga det en autentisitet som vi sannsynligvis ikke ville fått med en erfaren skuespiller: Nervøsiteten, knekken i stemmen i det han konfronterte foreldrene – det funka veldig bra.
Andre involverte
Sveinung Ryan
B-foto
Fridtjof Wesseloft
Lydmann
Didrik Bråthen
Grade
Marius Christoffer Karlsrud
Musikk
Gjermund Erikstein-Midtbø
Ansvarlig hos kunde
