Pølsevev for Pedagogstudentene

Mellom debatter, fordrag og arrangementer under Arendalsuka kokte det rundt den lyseblå pølseboden, hvor Pedagogstudentene serverte politikere og besøkende pølser. Mer enn 40 ulike pølser lå klare bak disken, fra fancy slakterpølser med spiselige blomster til bittesmå sosisser og mer uventede marsipan- og vindpølser. Men hos Pølsevev var alle pent nødt til å ta den pølsa de fikk, for målet var å sette fokus på utfordringen med varierende kvalitet i lærerutdanningen.

År etter år viser nemlig tall fra Studiebarometeret at både lektorutdanning og grunnskolelærer er blant studiene som scorer dårligst, og mangelfull praksis nevnes som en av hovedårsakene. Sommerens tall fra Samordna opptak underbygger dette; lærerstudiene har i år 30 prosent færre søkere, og Pedagogstudentene omtaler situasjonen som alvorlig.

– Praksisperioden er viktig for at studentene skal bli klare for arbeidslivet, og i dag er det stor variasjon mellom hvordan de ulike stedene legger opp praksisen. Ingen studenter skal lure på hva de kan forvente, og derfor trengs det en ny standard for gjennomføring av praksis. Med Pølsevev ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt saken vår på en positiv måte, invitere til dialog og få flere til å forstå hvilket problem dette faktisk er, sier Kaspara Halkjelsvik, leder for Pedagogstudentene.

Det er Torny&Ingrid står bak kampanjen, fra idé til produksjon av materiell og gjennomføringen av eventet i Arendal. Pølseboden er laget av Animasjondepartementet og Haki Maki, og Brusjan har sørget for dokumentasjon av stuntet. Kampanjesiden er utviklet av Simen Øian Gjermundsen. Pedagogstudentene tok kontakt med Torny&Ingrid i vår med en brief Torny Hesle og Ingrid Lea fikk bryne seg på.

– Noe av utfordringen lå i å skape engasjement omkring dette med varierende kvalitet, for ettersom flere studenter faktisk har en helt strålende praksis kan det være vanskelig for utenforstående å se problemet. Men vi tror ikke noen hadde godtatt å bruke en femtilapp på en pølse uten å vite hva man får, og da blir det lettere å være med på tanken om at norske studenter ikke skal måtte bruke fem år på en utdannelse uten å vite hva de kan forvente, sier Ingrid Lea.

I tillegg til pølseboden består kampanjen av egne uttak rettet mot aktuelle politikere, et digitalt løp for alle som ikke var i Arendal og en underskriftskampanje for å legge press på beslutningstakerne. Hver pølse ble servert med et pølsepapir som også fungerte som underskriftekampanje. Det ferdig adresserte pølsepapiret kunne sendes rett til kunnskapsdepartementet eller postes ved Pølseboden. På polsevev.org kan man få mer kjøtt på beina og skrive under på et digitalt pølsepapir.

– Vi ønsket å gjøre et litt snevert tema folkelig og relevant, så da ble det pølser med alt som hører med. Nordmenn er det mest pølsespisende folkeslaget i verden, og det passet oss perfekt at vi også kaller ting som ikke er pølser for pølser, som vindpølser og marsipanpølser, sier Torny Hesle.

Etter fem dager i Arendal kan Pølsevev skilte med mer enn 500 underskrevne pølsepapir, dekning i både riksmedia og fagpresse, besøk av et bredt spekter politikere, leder for forsknings- og utdanningkomiteen, rektor ved OsloMet og ikke minst kunnskapsminister Tonje Brenna. Sistnevnte fikk servert en flytepølse med oppropet printet på et ekstra stort pølsepapir.

– Folk lot seg fenge og tok både budskap og de litt kjipe skivene med servelatpølse på strak arm, selv om noen ble litt skuffet også. Og det var jo hele poenget, sier Hesle.