Sunt, eller usunt? Det er spørsmålet

Høsten 2024 ble nye kostråd publisert, 10 år etter siste revidering. Rådene skal fungere som et utgangspunkt folk flest kan bruke for å få mer kunnskap om hva vi bør spise mer og mindre av.

– Kostrådene kan for noen fremstå som et pålegg fra myndighetene, men rådene er ment som veiledning til et sunt og godt kosthold, sier rådgiver i TRY, Camilla Iki.

Målet med kampanjen ble derfor å både bygge kjennskap og kunnskap om de nye nasjonale kostrådene, og også bygge tillit til Helsedirektoratet som avsender.

Til dette arbeidet ønsket Helsedirektoratet materiell til bruk av helsetjenesten, utdanningssektoren og oppvekstsektoren, i tillegg til et kreativt kampanjekonsept for å nå ut til unge voksne: De som er ferdige med studiene, og som skal etablere nye vaner.

Løsningen ble både nøkternt informasjonsmateriell og mer spissede budskap for å nå målgruppen på deres premisser i deres kanaler.

– Vi vet at denne målgruppen utsettes for mye inntrykk og informasjon – spesielt på sosiale medier. Her roper mange stemmer høyt om det siste innen kosthold og helse, enten det er dietter med fremmedord som paleo, keto og carnivore, eller munnteip og isbading, understreker Iki.

– Helsetjenesten har en viktig rolle i å formidle trygg og riktig informasjon til de som kanskje trenger det aller mest. Derfor var det viktig å lage gode visuelle verktøy som Helsedirektoratet kunne bruke i formidlingen sin, og i tillegg verktøy som helsetjenesten kan bruke i møte med pasienter, og som skolen og barnehagen kan bruke i undervisningssammenheng, sier designer i TRY, Emma Øberg.

– Derfor utviklet vi en stor verktøykasse som inkluderte en egen visuell profil for rådene, med fargepalett, typografi, former og illustrasjoner. I utformingen av verktøykassen var det et viktig bakteppe: Dette skal stå seg i minst 10 år. Verktøykassen inneholdt malverk til presentasjoner, plakater, sosiale medier og ikke minst den helt nye kostrådssirkelen, avslutter hun.