– Jeg er en sucker for gamle norske klassikere
Regissør Torstein Bjørklund har stafettpinnen denne uka. Han er svak for de gamle klassikerne, og gir kudos til alle som definerte norsk reklamefilm fra sent 90-tallet, og som holder på ennå.
BIO
Torstein Bjørklund er utdannet på Romerike Folkehøyskole, musical-skole i England og på Teaterhøgskolen i Oslo, før han innså at han nok var bedre bak kamera, enn foran. Nå regisserer han TV-serier og reklamefilm.
– Tusen takk for stafettpinnen Eirik, veldig hyggelig at du minner norsk reklamebransje på min storslåtte tid som fantasy-såpe-badguy i USA. Begynnelsen på slutten på min skuespillerkarriere!
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Okei, over til kudos, Norge først. Jeg er en sucker for gamle norske klassikere fra sent 90-tall, ting jeg så på da jeg kom hjem fra skolen, innspillinger som godt voksne kreatører kan fortelle røverhistorier om i dag. Jeg hadde lyst å nevne «I wanna buy your company»-filmene til Coop fra 2001, men den beste av dem ligger jo ikke på internett? Uansett; Kudos til alle dere som definerte norsk reklamefilm, og holder på fortsatt. Jeg var fan da, og er det fortsatt!
– Over til noe som ER på internett! Andrea Eckerbom har laget bra ting gjennom mange år. Denne filmen for Røde Kors gjorde noe nytt da den kom. Samtidig gjør den først og fremst det en reklamefilm alltid skal, nemlig å ta premisset sitt på alvor.
– Ok jeg merker allerede at jeg blir litt nerdete i formuleringene mine her, men jeg er litt reklame-nerd så det må nesten bare være greit.
– Er det lov å nevne en musikkvideo? Da Mikhael Paskalev selv-regisserte denne sammen med produsenten sin Joe Wills, vurderte jeg litt å gi opp? Tenk å være så god å lage musikk, og samtidig bare lire av seg Norges beste musikkvideo? For det synes jeg faktisk at det er. Laget på tilnærmet nullbudsjett er den også. Kudos også til den eminente Jasper Spanning, dansk filmfotograf som filmet og co-regisserte.
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Ok, «internasjonale arbeider jeg gjerne skulle laget selv»? Jeg synes ofte greia med ting som er virkelig bra, er at jeg tenker «hvordan i alle dager KLARTE du det der?!» så for meg er premisset å glede seg over arbeidet til noen som har litt andre strenger på gitaren enn en selv.
– Det første eksemplet jeg kommer på er denne filmen av Andreas Nilsson. Her skjer det INGENTING, men likevel så sinnsykt mye. Og jeg fryder meg over hvordan innsalget til kunden må ha vært: «En kille dansar.. och.. eh ja, mest det». Dette er forresten et eksempel på hvor utrolig mye casting har å si (Produsenter: husk å sett av penger til skuespillere!!)
– Over til Danmark; Ole Hoffmann og Kristoffer Winther på Andco i København lagde denne perlen for noen år siden. Skutt på mini-budsjett med seks timer dagslys midt i desember. Etterpå tok de av seg vinterjakken og lo hele veien til Cannes. Pappa lo også høyt og lenge da jeg viste den til han, så da har man på en måte truffet alle tror jeg.
– Til sist har jeg lyst å nevne en film av en brite jeg har fått øynene opp for. Thomas Ormonde. Gøy idé, men mest av alt presis gjennomføring, og igjen, fantastisk cast.
Hvem vil du sende stafettpinnen til, og hvorfor?
– Jeg sender stafettpinnen videre til Paal Rui i Try, eminent klipper og etterarbeids-produsent. Og en av de få som tilsynelatende synes det er gøy å se absolutt alle tagningene tjuefem ganger sammen med meg, for så å se dem baklengs, bare for å sjekke. Spør han om restaurant-tips i LA!
