– Jeg syntes det var helt vilt at den beste filmen av alle kom fra Norge
Paal Rui jobber som motion og etterarbeidsprodusent i TRY. Han har gått tilbake i tid for å finne sin norske reklamefilmfavoritt.
BIO
Paal Rui har en Bachelor fra SFU i Vancouver Canada, og har jobbet som reklameklipper i 20 år, før han endret kurs og jobber nå som motion- og etterarbeidsprodusent i TRY.
– Tusen takk for stafettpinnen Torstein, og for dine sjenerøse ord! Jeg savner virkelig å se gjennom alle tagningene 25 ganger sammen. Det var eneste måten vi begge kunne være helt sikre på at det rette valget ble tatt.
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Jeg merker at jeg fort ser et stykke tilbake i tid når jeg skal plukke en norsk favoritt. Det har sikkert litt med alderen å gjøre, men jeg tror også det dreier seg om at reklamefilmene fra tidligere tider hadde rom til å leke mer med klassisk historiefortelling, og det har gjort at de sitter bedre i minnet. Slike mikrohistorier er en form for filmfortelling som norske kreatører og regissører har mestret særdeles bra og det har blitt produsert vanvittig mange gode TV-reklamer her i Oslo siden 90-tallet.
– Derfor vil jeg gjøre som Torstein og sende kudos til ALLE som på sin måte har deltatt i å definere norsk reklamefilm. Det setter også perfekt opp min første kudos som jeg gir til den reklamefilmen som for alvor satt Norge på reklamekartet helt tilbake i 1995: JAPP «Rasta» ble skapt av kreatørene Øistein Borge og Morten Kristiansen med Borge selv på regi, og med Espen Horn som produsent. Denne filmen så jeg for første gang i en reklamekavalkade som turnerte på kinoer i Canada det året den ble lansert, og jeg syntes det var helt vilt at den beste filmen av alle kom fra Norge.
– Jeg vil også sende kudos til TRY teamet Preben Moan, Camilla Bjørnhaug, Susanne Hovda og Marius Aasen som kom opp med den geniale idéen «Akkurat som på film» da Norwegian i 2017 skulle satse på USA som destinasjon. Her klarte de, sammen Bart Timmer på regi og Magne Lyngner og Mari Grundnes Paus fra Bacon som produsenter, å skape et magisk Americana sett gjennom en europeisk linse. Resultatet var helt nytt og unikt, og gjorde det en skikkelig god reklamefilm skal gjøre: Å skape et ønske.
– Og selv om det kanskje blir mye er så vil jeg også gi kudos til en kar som gjort enormt mye arbeid for humoren i norsk reklamefilm, uten å få den offentlige oppmerksomheten han fortjener. Perry Eriksen har, så lenge jeg har jobbet i bransjen, vært en tonesettende klipper som vet akkurat hvordan en historie skal fortelles for å bli morsom. Og som jeg liker å si: Det er i klippen den ferdige filmen ser faktisk blir til. Her er en film regissert av Kristoffer Borgli (som jeg og sender kudos til!) hvor Perry som aktør viser at han kan levere humor i skuespill også.
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Blant «internasjonale arbeider jeg gjerne skulle laget selv», er det mye å velge i. Jeg har alltid vært spesielt glad i amerikanske humorfilmer. Jo tørrere jo bedre. Det er en verden jeg har vokst opp i profesjonelt og jeg har sett så mye bra at det blir vanskelig å velge en blant alle. Her er et godt eksempel: Denne er regissert av Tim Godsall som er en av de beste i faget. Det er filmen om mannen som heter Michael Jordan, men som ikke er den alle forventer seg å se. Veldig tørt og veldig underholdende.
– Jeg vil også benytte anledningen til å sende kudos til min gamle sjef, Jim Hutchins, som er blant de aller beste humorklipperne i verden. Hans timing og evne til å finne rare øyeblikk i materialet er fascinerende. Å få en 30 eller 60 sekunders reklamefilm til å være morsom er en kunst som veldig få klippere mestrer, men det er disse filmene som svir seg fast i minnet mitt. Her er et eksempel på hva som skjer når man blander svensk regi med amerikansk byrå, produksjon og klipp.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Og siden jeg avslutter med humor som tema er det naturlig for meg å sende stafettpinnen videre til en av de sterkest humorregissørene vi har i Oslo, Steinar Borge. Han er muligens den her til lands som, i form og uttrykk, ligger nærmest den tørre og lune typen historiefortelling jeg liker så godt. Takk for muligheten til å dele ting jeg liker!
