– Hever reklamepausen til gamle høyder
Kitchen-byråleder Haakon Dahl er ganske raus med å gi kudos, i hvert fall ifølge seg selv. Her trekker han frem fire favoritter, blant dem en film som satte ham helt ut da han så den for første gang.
Haakon Dahl er partner og mangeårig leder av reklamebyrået Kitchen. Tidligere har han ledet byråene Publicis og Leo Førsteledd, og har jobbet som konsulent i blant annet D'arcy.
– Så hyggelig å bli spurt om dette. Egentlig er jeg ganske raus med å gi kudos. Jeg har mye på hjertet. Det plager meg derfor at dette ikke er en times podcast, men bare en liten artikkel på KF. Har med tungt hjerte kuttet ned til to norske jobber og to internasjonale jobber som jeg mener fortjener litt ekstra kudos. Som mange andre blir jeg mest begeistret for de langsiktige konseptene. Historisk har vi vært flinke på det i Norge. Jeg vil likevel ikke bruke opp mine kudos på å gi til gamle jobber som Japp, Lotto og VG, men de hadde fortjent en sånn æres-kudos.
– Når er nok nok?
– Øistein Borge uttalte en gang at de (det vil si Leo Burnett) lagde en Japp-film for mye. Det ble dytta en bil for mye utfor brygga, og det er også en av utfordringene med langsiktige konsepter. Når er nok nok, når er folk lei, når skal man endre? I dag er kanskje utfordringen enda større fordi et konsept skal passe inn i så mange flere formater, kanaler og situasjoner. Det er ikke lenger nok å lage to gode filmer på et godt filmkonsept i året. Konseptet må romme og levere på så uendelig mye mer. Likevel er mine kudos i dag basert på nettopp film. Det ser ut som gode konsepter, og jeg bare regner med at det leverer på resten av smørbrødlista også.
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i.
– Jeg har funnet frem til to norske jobber som jeg opplever at er langsiktige. Et som har hold på noen år og et som er på vei ut av startblokkene med en voldsom fart.
– Finn.no har vært flinke lenge (både hos TRY og nå hos Morgenstern). Jeg har litt sansen for de nye filmene som handler om å kjøpe brukt sportsutstyr til ungene sine. Enkle, fine produksjoner, med særs relevant budskap. Går vi litt lengre tilbake i tid må jeg innrømme at jeg er blodfan av filmen om han som kjøpte fotoutstyr basert på vidløftige ambisjoner. Filmen fikk en fortjent Sølvfisk for januar i år, et par år for seint etter min mening.
«Det koster så lite, men kan bety så mye»
– Et annet konsept jeg har stor sans for er Talkmore, uten at jeg helt aner hva de har gjort på andre flater. Jeg synes konseptet er befriende enkelt i et marked som overstrømmes av aktører som tror at målgruppen vil høre om absolutt alt de har på hjertet. «Det koster så lite, men kan bety så mye» holder i massevis. Talkmore har laget et knippe filmer som hever reklamepausen til gamle høyder. Nydelig regisserte filmer og fantastisk musikk. Onde tunger vil sikkert hevde at denne tilnærmingen til reklamekonsepter kan minne litt om hva som ble gjort på 90-tallet. Lag to-tre grisefine filmer i året, så ordner det seg. Vi får se, jeg håper i alle fall Øystein Halvorsen og Karin Lund & Co i TRY, og ikke minst Marius Holst, har mange flere Talkmore-filmer på lager.
Kvekkende frosker vs ølporno
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Av internasjonale greier har jeg plukket ut en god gammel og en av mer nyere dato.
– «Bud-Weis-Er» av DMB&B/St Louise for Budweiser er min historiske favoritt. Jeg husker jeg satt i filmpalasset i Cannes og ble helt satt ut da jeg så den filmen første gang. Som konsulent lurte jeg litt på hvordan i alle dager den briefen var formulert? Det å ha kreatører som leverer kvekkende frosker når andre leverer ølporno må være en hver konsulents drøm. Skulle gjerne likt å sett konseptet tatt ut i dag, med alle de kanaler og muligheter som kunne åpnet seg i et slikt univers.
– Den andre er av langt nyere dato handler om en jobb Leo Burnett Chicago gjorde for Samsung i fjor. Den har vært premiert i bøtter og spann i internasjonale konkurranser. Vel fortjent spør dere meg og det er jo det dere gjør i denne spalten.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg velger å gi stafettpinnen videre til en jeg opplever er levende opptatt av god og effektiv kommunikasjon og som i gode stunder også har en og annen god refleksjon, nemlig Sten Bråthen i Mediacom. Jeg tenker at i denne spalten er det på høy tid å få et innblikk i hva litt ulike funksjoner verdsetter, vel vitende om at det er flere enn bare kreatørene som bidrar til et godt kreativt konsept. Med frykt for at kjeppen er på vei ut av reklamebransjen for alltid oppfordrer jeg ydmykt den kloke Sten Bråthen om å sende den like klokt tilbake til bransjen han kom fra.
