– Det er rått, enkelt og laga ta grasrota
Senior designer i We Oslo, Adrian Myklebust Sylejmani, mimrer blant annet tilbake til studietiden når han trekker frem en norsk skikultklassiker.
BIO
Adrian Myklebust Sylejmani, grafisk designer, jobbet i byrå og som frilanser i London før jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden. Jobber nå som seniordesigner i We Oslo, men er først og fremst Brumunddøl™
– Takk for pratepinnen, Vetle, du får meg til å føle litt som Renate Larsen oppi det her, og det setter jeg pris på.
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Det er så mange raffinert og fine arbeider der ute som er helt perfekte til punkt og prikke, så de kan noen andre finne frem en annen uke. For det som oftest graver seg inn og forblir i hodet mitt er det ujålete, enkle og noen ganger det kaotiske. Så min første kudos går til Martin Asbjørnsen sin plakat for seg sjøl/foot books på sgnelkab, du veit den speilvendte plakaten hvor han brukte cnc-maskin til å gjøre arbeidet for seg. Ekte og enkelt håndverk. Nice.
– En annen jobb jeg er ufattelig glad i er vel egentlig hele pakken til The Trashparty (Chris Helberg) leverte med sin første film; VIDEO ENTERTAINMENT. Musikk, dans og drama! Husker jeg satt i det halvmugne rommet jeg bodde i som student og strømma/streamet/strima VE og igjennom hele introen (og filmen forsåvidt) ble fylt med kortfattede reaksjoner som UEH, HÆ, OK... osv. Video Entertainment står i kjempekontrast til skifilmer man er vant til å se på kinolerretet. Det er rått, enkelt og laga ta grasrota. All grafikken ble tegnet av kunstneren Petter Richardsen Nordhagen, og den naive streken hans sitter perfekt igjennom hele filmen. Grafikken blir brukt i akkurat nok mengder til at man vil ha mer av det. Mer, mer, mer! Det som kanskje gleder meg mest er Trashparty sin gamle, men nye film; «;)» endelig skal bli vist frem, etter harddisken den lå på hadde kommet på avveie i mange år (siden 2015?). Er det sant? Er det en myte? Jeg veit ikke, men jeg har ventet siden den første teaseren kom ut. Det er ikke så viktig hva som skjedde, men at det er premiere på den denne uken her (Fredag 3. Nov, på Trekanten). Få med deg no norsk skikulthistorie.
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.
– Kanskje den som har inspirert meg mest de siste årene, er den portugisiske designeren Bráulio Amado og BAD STUDIO. Den mengden arbeid han klarer å lirke ut av seg er imponerende og varierende, men med sitt eget preg. Arbeidet hans er lekent, rått og røti, perfekt distraksjon fra det raffinerte, og med ofte inspirasjon fra helt hverdagslige ting.
– Designeren Félicité Landrivon (Brigade Cynophile) sitt arbeid imponerer meg hver gang jeg er inne og ser på hva hun har fått seg til å gjøre. Fader ass, hun måker ut så mye utrolig mye fint hele tiden. Hun skriver jo på fransk, så jeg skjønner ikke så mye (ingenting), så jeg bruker bare øya mine egentlig... Hun gjør alt fra platecover, radioshow, bøker til politiske plakater. Hele feeden hennes er som man skulle bladd igjennom en mikstur av gamle platecover man finner i bruktbutikken, eldre ukeblader krydret som møter heksekunst i samspill med grafikk, som minner meg om noen kassetter jeg så på en bensinstasjon i Kosovo i barndommen. Arbeidet hennes er konsistent all over, og det er så rått.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg sender stafettpinnen videre til Robin Mientjes (Tiny Type Co), fordi jeg veit at hun alltid har noe på hjertet og at hun finner inspirasjon, tanker og ideer helt andre steder enn meg og mange andre. Talast!
