– Men ting er ikke som man tror når det er smarte reklamehoder bak, vettu
Et nytt Kudos-år er i gang, og han som sparker det i gang heter Simen Skari. Han er en kreatør som aldri har jobbet som kreatør, men heller som illustratør, filmskaper, fotograf, klipper og musiker. Her er noen av hans reklamefavoritter.
BIO
Simen Skari er utdannet kreatør ved Westerdals. Han har siden endt utdannelse i 2012 dog aldri jobbet som kreatør, men som illustratør, filmskaper, fotograf, klipper, og verdensomseilende musiker i det spellemannsvinnende bandet Team Me. Simen kan altså litt om mangt, uten å ha rukket å bli spesielt god på noe som helst. Simen ser på seg selv som en konfekteske hvor alle sjokoladebitene bare er litt sånn halvveis gode.
– Takk for pinnen og trivelige ord, Martivers! Takk for at du alltid ringer og holder liv i frilanstilværelsen min. Martin er en fin fyr jeg ser opp til. Han har lært meg så mangt, blant annet det knallkalde motivasjonsmottoet «Bare fiks det.»
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– En kampanje jeg husker gjorde veldig inntrykk på meg. Trodde jeg bare så på en funny fail compilation, hadde ikke fått med meg avsender, også fikk jeg bare en intens klump i magen av alvoret som etterhvert utspiller seg. Opplevd det selv med fire år gamle brodern på en øde fjellhytte. Filmen og budskapet er like aktuelt - og fungerer like bra i dag som da den kom for seks år siden. Kunne for så vidt også fungert på en VHS fra America´s Funniest Home Videos i 1989. Og da har man vel fått til noe med kommunikasjonen, eller? Kudos til Try og Tangrystan, med «Fail» for Røde Kors.
– I en periode hvor alt over hele SoMe-linja var meget så dynket i turglade influensere, kjærestepar på tur, og trend-trikset POV-hånd-som-holder-kjæresten-som-smiler-til-kamera, dukket denne - for meg - mildt mettet på influenserkjærestepar-på-tur-inspirerte reklamen opp. På kino, hvor jeg ikke kunne skippe den. Men ting er ikke som man tror når det er smarte reklamehoder bak, vettu. Nydelig liten film. Jeg blir litt rørt hver gang jeg ser den.
– Apropos skippe. Lo av denne da den kom, ler av den fortsatt. Den kom vel som en skippable pre-roll på youtube, og man ble av noe motion grafikk i videoen oppfordret til å nettopp skippe reklamen. Uten å virke helt bransje-utro så er jeg rimelig kjapp på å skippe pre-rolls. Men ikke denne. To og et halvt min med reklame som er i veien for det man egentlig skal se på youtube. Ikke noe problem, denne gang!
– Herlig casting på hele serien av filmer. Av Andrea Eckerbom, Anorak og Tangrystan, for tidligere Oda.
– Det er mye jeg kunne nevt, men hva er egentlig attention spannet på leserne i denne spalten? Jeg tror jeg burde holde det litt kort.
Så;
Alt fra Aparent!
Alt som noen gang er laget for finn.no!
Alt Eivind Landsvik og Andreas Bjørseth gjør sammen!
– Jo også er jeg jo glad i denne nydeligheten da, Radiohead fanboy som jeg,
– Ikke reklame, men rimelig norskprodusert med 🇳🇴Kasper Häggström på regi, 🇳🇴Daniel Voldheim på foto og 🇳🇴Julien Alary på farjor.
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Ser ut som det store utlandet snevrer seg inn til Sverige denne gang: Veldig glad i menneskene, situasjonene og det visuelle språket i filmene til Roy Andersson. Gøy å se hvor lenge han har holdt på dette uttrykket, fra reklamer på tidlig 70-tall, til hans foreløpig siste spillefilm fra 2019. En liten samling av gamle reklamer han har gjort:
– Denne for Volvo, helt nyyydelig skutt. Gøy og upolert måte å selge bil på, da?
– Apropos Volvo. Husker vi så denne under en forelesning på Westerdals, og husker jeg tenkte at jøss, kan reklame virkelig være så random for å fortelle noe? Det var inspirerende. Alltid lurt på hvordan det innsalget foregikk. «Nei vi har en dude vi tenker kan stå på speilene mellom to lastebiler også gå ut i spagaten. Ja, mens lastebilene rygger! I solnedgang! Til Enya! Jaja, fett det, kjør på!»
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg har vokst opp med å tro at dette ordtaket stammer fra en gammel polfarer, men når jeg googler det, så er det visst bare ringreven Dan Brown som har sagt det. Han, også har Dag Otto Lauritzen slengt seg på etterhvert. Det der ordtaket med at alt er mulig, det umulige tar bare litt lenger tid. Anyways. Stafettpinnen går videre til superprodusent Miriam Eeg. Hun er nemlig litt sånn. Hun vet at alt er mulig, og det umulige, nei det bare fikset hun i går! Helt rått. Hun får til alt, og har gjort så sjukt mye bra oppgjennom.
