– Jeg er en sucker for magi!
Stafettpinnen ble sendt til regiduoen Ida&Andreas i Tangrystan, men fordi Andreas hadde den for kun kort tid siden, er det Ida Thurmann-Moe sin tur til å dele ut skryt. Hun er opptatt av reisen og samarbeidet bak en jobb, og har en forkjærlighet for ansikter og alt som skaper magi.
BIO
Ida Thurmann-Moe er 50 % av regiduoen Ida&Andreas og en del av Tangrystan-gjengen.
– Takk for pinnen, Goran! Siden Andreas nylig gjorde kudos er det MIN tur til å dele ut applaus. Diskusjonen mellom oss er uansett alt for forvirrende for det skrevne format, og på denne måten kan jeg tegnsette som jeg vil. Der Andreas er «akutt aksent» er jeg definitivt utropstegnet.
Fortell om en eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Kudos til denne lille østersperlen fra Anorak og Øyvind Holtmon!
– Ah, ansikter hæ?! Jeg elsker dem. For en levering! Elsker også den forsiktige «hva skjer a?» mot slutten der. Nydelig lyddetalj.
– Kudos til Erika Calmeyer og TORE! Har du ikke sett TORE, se TORE. Friskeste jeg så på seriefronten i fjor.
– Kudos til togmagi fra Aparent og Los & Co! De hever det visuelle taket i norsk reklame og filmen for BaneNOR er en fryd; sanselig og magisk
Nevn et eller flere inspirerende utenlandske arbeid du gjerne skulle ha laget selv
– Jeg er stor fan av Sacarias Kiusalaas og dette er virkelig en perle av en film. Fantastisk fin cast og helt ellevill levering. Det å få til en autentisitet i spill og stemning, «gjennom et helt liv» som de får til i denne filmen, er ekstremt vanskelig og jeg bøyer meg i støvet.
– Jeg er en sucker for magi! Det er det som gjør film ekstra spennende, spør du meg. Vi får lage en fiktiv virkelighet og dykke inn i emosjonenes verden. Dette er jo defacto en musikkvideo og vel, jeg elsker musikkvideo.
– Når vi snakker om musikkvideo; denne skulle jeg ønske var min. Leken, dramatisk og underholdende helt ut til rulletekstens slutt.
– Jeg husker at denne filmen blåste meg litt av banen da den kom. Frem til da var reklame for kvinnelige hygieneprodukter for det meste blått vann på reagensrør.
– Denne hadde en selvtillit og en uhøytidelighet som jeg fortsatt synes er sykt sjarmerende. Da jeg hørte at filmen først var skrevet som en lang voice over, men at regi foreslo at vulvaen kunne fremføre hyllesten og at låta var det som gjorde at det hele falt på plass, likte jeg den nesten enda mer. Sånn er det jo å jobbe sammen med film! Alle bringer noe til bordet og i fellesskap hever vi hverandre. Siste kudos er til reisen og samarbeidet <3
Hvem vil du sende stafettpinnen til, og hvorfor?
– Stafettpinnen kaster jeg over til Ivar Aase! Helt fersk på Tangrystan, men slettes ikke fersk i gamet. Ivar hoster garantert opp noe spennende vi ikke har sett før. Jeg gleder meg allerede.
