Video Workshop i nye lokaler
– Vi er bakfolkene, og sånn skal det være. Kundene våre fronter jobbene, mens det meste vi gjør foregår i bakgrunnen, forteller Kai Klippenberg.
Klippenberg er kreativ leder for Video Workshop, Norges eldste etterarbeidshus, og her har han og faren Dag Klippenberg vært siden oppstarten i 1984.
Video Workshop har riktignok ikke flyttet så langt. De holder fremdeles til på Myrens Verksted, circa 250 meter fra der de holdt til tidligere. Den sist ansatte personen i selskapet har rukket å jobbe der i seks år. Andre medarbeidere har jobbet i 12 eller 20 år.
En ny giv. Vi sitter rundt et bord i de nye lokalene og snakker med nevnte Kai Klippenberg, produsent Eva Silseth, animatør Terje Boye, lyddesigner Marius Paus Brovold, Flame-artist Jørgen Nydahl og klipper Magnus Evensen.
– Det er vel ingen som driver med etterarbeid som har drevet ett og samme firma så lenge som oss. Begge gründerne er med ennå, i tillegg har vi fått med oss Jørgen, Marius og Eva på eiersiden. Vi har alltid vært selveide, og har alltid vært nøye med å føre mesteparten av inntjente midler tilbake i bedriften, for å kunne besitte best mulig utstyr og folk. Vår kundegruppe har siden starten vært de aller beste, og de forventer det beste av oss, slår Kai fast.
– Etter tjue år trengte vi mer effektive lokaler med større rom. Tidligere var det bare regissør og fotograf som møtte til etterabeid, i tillegg til de som skulle gjøre selve jobben. Nå møter gjerne både kunde og team i tillegg og det krever mer plass, forklarer Kai.
5000 kilometer kabel. Mange tenker nok på etterarbeid som noe som foregår i små, svette, vindusløse rom uten ventilasjon, men slik trenger det selvsagt ikke å være.
– Det at vi har flyttet og pusset opp gir ny giv. Og framfor alt: Nye, store og gode suiter til kundene våre, forteller Eva.
Økt plass skyldes ikke bare nye lokaler, men at de har kvittet seg med hauger av gammel, overflødig teknologi. Ifølge lyddesigner Marius kvittet de seg med «5000 kilometer med kabel» da de flyttet, og ved å være involvert i byggeprosessen helt fra start har de sørget for gode tekniske løsninger.
– Dette sørger for en fantastisk fin arbeidsflyt, som holder høyeste kvalitet, forteller Marius.
Cowboytid. Men hvordan var det å jobbe i dette faget på det både grimme og glade åttitall? Kai Klippenberg tar oss med tilbake.
– Vi lagde informasjonsmateriell, opplæringsfilmer, TV-programmer og dokumentarer – og etterarbeid på disse. Perioden var fryktelig ustabil i denne bransjen, der mange trodde de kunne tjene raske penger. Det var mange cowboyer, og derfor bestemte vi oss tidlig for at vi skulle være våre egne arbeidsgivere og fokusere på det vi kunne best. Så vokste det derfra til at vi ble et selskap som drev med totalproduksjon, med to kamerateam. Vi var store på nyheter på den tiden, leverte mye stoff til utenlandske nyhetsaktører.
Men på nittitallet kom reklame-TV, hva skjedde da?
– Da la vi ned TV-produksjonen og fokuserte mer på reklame. For å ikke havne i konkurranse med kundene valgte vi å konsentrere oss om etterarbeid.
Driver dere med andre ting enn reklame?
– Reklame står for den største delen av produksjonen, men vi tilbyr også gode pakkeløsninger på dokumentar og mindre produksjoner hvor unge talenter sliter med små budsjetter. Vi føler at vi, siden vi er en såpass stor aktør, har et ansvar for å slippe til nye filmskapere i et ganske tøft og kostbart marked.
– En annen viktig del av driften vår, er vår rolle som distributør og mastringstudio. Vi får alt materiell fra store nordiske kunder og leverer til TV-stasjoner over hele Europa. Vi sitter også på arkivene til mange av de største mediebyråene, forteller Klippenberg.
Fagfolk vs utstyr. Video Workshop jobber i en del av bransjen der det fokuseres mye på det tekniske utstyret. Men tekno-fetisjen er i ferd med å ta overhånd, mener Kai, som understreker viktigheten av fagkunnskapen til de som skal bruke utstyret.
– Vår jobb og målsetting er at alt skal se veldig mye bedre ut når det kommer herfra, helst bedre enn det som var tenk, avslutter han.
