Kunsten å skape god illustrasjon: Slik hjalp Bjørn Brochmann Bokklubben å bli ny

Hvordan fikk du oppdraget?

– Jeg fikk det gjennom Netlife Design. Jeg har jobbet med dem tidligere, da jeg laget identitetsillustrasjoner for Human-etisk forbund. Det var jeg og to andre illustratører som ble spurt om Bokklubben-jobben, og så valgte de å gå videre med meg.

Hvilket oppdrag var det Netlife hadde fått fra Bokklubben?

– De skulle redesigne hele identiteten deres. Da jeg kom inn, hadde Netlife allerede jobbet veldig lenge med dem med å omdefinere hva Bokklubben skal være, og hvor de vil hen. De ville møte nye lesere som egentlig ikke har et forhold til Bokklubben fra før, for eksempel unge barnefamilier.

Før vi går videre tror jeg at vi må snakke litt om hva identitetsillustrasjon er for noe.

– Det har fått en oppblomstring de siste årene. Nettsider har blitt stedet hvor et brand møter kundene, og mange opplever at stockfoto og -illustrasjoner ikke oppleves hverken personlig eller genuint nok. Mange ser fordelene av å ha én illustratør som gjør alt av illustrasjon for dem. De får en tydeligere stemme i vrimmelen av nettsider. Foto kan også ha egenart, men du skal ha en veldig god fotograf for at folk klarer å skille én fotostil fra en annen. Det er lettere å bygge identitet i illustrasjon. Ta Oatly for eksempel, havremelkproduktene. Kartongene til de andre produsentene ser ut som noe du trenger fordi du er syk, mens Oatly har en tydelig identitet med en pønka, collageaktig typografi og mange små illustrasjoner. De har fått et vanvittig moment fordi de skiller seg så mye fra de andre merkevarene.

Hva var bestillingen til deg i Bokklubben-prosjektet?

– Netlife hadde kommet veldig langt med briefen allerede. De hadde samlet referanser på hvordan ting skulle se ut: Det skulle være strektegninger i svarthvitt, og det skulle brukes raster i stedet for farger. Akkurat dette uttrykket har vært veldig populært i det siste, så jeg var usikker på om det var et for trendy valg. Men det som var veldig bra med denne briefen, er hvordan valget av stil henger på greip konseptuelt. De ønsket å trekke veksler på bøker og boktrykkekunst, og bruker raster som en referanse til gammeldags trykketeknikk. Alt i profilen deres er også lagt på en litt gulnet, papiraktig farge som underbygger referansen til boktrykk. Det er ikke farlig å ta trendy valg så lenge det henger så godt sammen som her.

Er det vanlig for deg som illustratør å komme sent inn i prosessen?

– Det er veldig vanlig. De aller fleste kundene jeg jobber med har kommet langt i å finne ut hva de ønsker seg. Kanskje har de sett noen av blyanttegningene jeg har laget, og ønsker seg noe i den retningen. Da kommer ikke jeg og sier at de skal få noen knallharde Illustrator-illustrasjoner istedet.

Hva er det første skrittet for deg i et prosjekt som dette?

– Jo mer innsikt jeg kan få, jo bedre er det. Selv om enten designbyrået eller kunden selv ønsker seg et uttrykk, så er det viktig å jobbe mye med å skjønne hvilken tone of voice de vil ha. Skal de være seriøse og saklige som IKEA-instruksjoner, eller skal de være tøysete og ha glimt i øyet? Er det en følelse de ønsker å skape? Jeg prøver å sirkle inn slike ting. Det er også viktig både hvor kunden har vært, hvor de er på vei, og hvilke målgrupper de prøver å nå. Det er fort gjort å bomme litt om du tror du snakker til en jævlig hipp gjeng, og så risikerer du å lage noe som bare treffer tjue prosent av tida. Så jeg prøver å sirkle det inn. Jeg sender skisser, viser dem ting, og lodder stemningen. Jeg merker når jeg begynner å treffe.

Er det mye ekstra å tenke på når du jobber med identitetsdesign?

– Ja, dette er illustrasjoner som ofte skal dekke et helt spekter av behov. Alt fra veldig saklige illustrasjoner som ikoner for kundeservice, handlekurv og «sånn blir du medlem her i tre steg», og mer emosjonelle og stemningsskapende illustrasjoner. Du må prøve å utvikle et uttrykk som kan være begge deler samtidig. Det er litt som å lage et alfabet, eller et bestikk. Alt du lager må stå i forhold til de andre tingene du lager. Om du har begynt å lage et modernistisk bestikk, så vil det ikke funke å plutselig introdusere en teskje som ser ut som telemarkssølv med rosemalte detaljer.

Da du delte en av Bokklubben-illustrasjonene på instagram, skrev du at stilisering sjelden er førstevalget ditt?

– Jeg synes stilisering er skikkelig vanskelig. Jeg graviterer alltid mot naturalisme. Hvis jeg bygger Lego for eksempel, så vil jeg alltid prøve å bygge noe som ligner mest mulig på noe i virkeligheten. Sånn har det alltid vært. Jeg føler på mange måter at det å stilisere ting på en måte er som å jobbe mot naturen.

Men her gjør du det likevel?

– Jeg må finne frem til et visuelt språk, og bli enig med meg selv hvilke grammatiske regler som gjelder der. Det blir lettere for meg å jobbe med det når jeg skjønner hva spillereglene er. Om jeg sklir ut og begynner å gjøre ting for naturalistisk, så ser jeg selv at det ikke ligner på resten av stilen jeg har etablert, og må justere. For eksempel i tilfellet jenten som ligger og leser. Du ser at illustrasjonen starter naturalistisk, og så er det bare å ta bort og ta bort og ta bort. Men det gjelder å finne ut hvilke regler som er der for å brytes også, slik at det ikke blir for monotont og forutsigbart. Det skal være rom for et visst slingringsmonn, men samtidig skal folk kjenne igjen uttrykket.

Disse illustrasjonene skal fungere som moduler også?

– Det er ikke alltid jeg tenker så modulært, men for Bokklubben så jobbet jeg med en del illustrasjoner som kan plukkes fra hverandre og settes sammen så de passer både i høyden og i bredden. I den store gruppeillustrasjonen som man blir møtt av på Bokklubbens åpningsside, er det flere illustrasjoner som kan tas ut og brukes alene. For eksempel er det en dame som gjør yoga, hun er lett å stable inn i kategoriene trening, kosthold eller selvhjelp. Det var også litt av tanken min, at enkeltillustrasjonene kan brukes til gitte temaer.

Er det en av illustrasjonene du har gjort som du er spesielt fornøyd med? Kan du fortelle litt om hvordan du jobbet med den?

– Åpningsillustrasjonen var den første jeg lagde. Det er et spenn av karakterer i den tegningen som jeg har brukt som en guide for alt det andre jeg har laget. Det kan være et skikkelig mas å lage sånne store gruppeillustrasjoner. Alle skal se ut som at de er del av den samme verdenen, samtidig som at de har en egenart. Men her var det bare å starte med noen få figurer i midten, og så kom de andre til etter hvert.

Hvor mye kontakt hadde du med oppdragsgiver underveis?

– Masse. Jeg sitter som regel og jobber på Slack, og sender skisser fortløpende. Når jeg gir meg i kast med slike prosjekter synes jeg det er viktig å ha et forhold som er basert på gjensidig tillit. Som illustratør blir du en del av identiteten til oppdragsgiver, så det er viktig at de føler at de er en del av prosessen. Det er også fint å få tilbakemeldinger og få justert ting så raskt som mulig, så slipper jeg å gjøre ting på nytt. Dialogen kan være om alt fra større ting til små ting som tykkelse på streken eller hvor store rastepunkter vi skal bruke.

Er det byrået eller Bokklubben du har vært i kontakt med da?

– I starten var det mye kontakt med Netlife, men da jeg lagde en svær bolk med nye illustrasjoner i fjor høst, hadde jeg mest kontakt med Bokklubben. Det er gjerne slik etter at uttrykket er satt. Det er det som er fint med identitetsillustrasjon, om du får etablert et par tre gode kundeforhold, så har du plutselig en viss stabilitet i et ellers ganske uforutsigbart yrke.

Var det planlagt i dette prosjektet at det skulle være flere leveringer?

– Jeg tror nok de visste at de ville trenge mer. Som illustratør vil jeg jo ikke at dørstokkmila skal føles lang for å bestille nye ting. Det tar mye tid å etablere og finne et egenartet uttrykk for en kunde, så det er ofte litt synd å lage seks illustrasjoner før de bestemmer seg for å gå i en annen retning, eller at de ikke finner noen merverdi i illustrasjonene de kjøpte.

Er det en av illustrasjonene du har gjort som du er spesielt fornøyd med? Kan du fortelle litt om hvordan du jobbet med den?

– Åpningsillustrasjonen var den første jeg lagde. Det er et spenn av karakterer i den tegningen som jeg har brukt som en guide for alt det andre jeg har laget. Det kan være et skikkelig mas å lage sånne store gruppeillustrasjoner. Alle skal se ut som at de er del av den samme verdenen, samtidig som at de har en egenart. Men her var det bare å starte med noen få figurer i midten, og så kom de andre til etter hvert.

Hvor mye kontakt hadde du med oppdragsgiver underveis?

– Masse. Jeg sitter som regel og jobber på Slack, og sender skisser fortløpende. Når jeg gir meg i kast med slike prosjekter synes jeg det er viktig å ha et forhold som er basert på gjensidig tillit. Som illustratør blir du en del av identiteten til oppdragsgiver, så det er viktig at de føler at de er en del av prosessen. Det er også fint å få tilbakemeldinger og få justert ting så raskt som mulig, så slipper jeg å gjøre ting på nytt. Dialogen kan være om alt fra større ting til små ting som tykkelse på streken eller hvor store rastepunkter vi skal bruke.

Er det byrået eller Bokklubben du har vært i kontakt med da?

– I starten var det mye kontakt med Netlife, men da jeg lagde en svær bolk med nye illustrasjoner i fjor høst, hadde jeg mest kontakt med Bokklubben. Det er gjerne slik etter at uttrykket er satt. Det er det som er fint med identitetsillustrasjon, om du får etablert et par tre gode kundeforhold, så har du plutselig en viss stabilitet i et ellers ganske uforutsigbart yrke.

Var det planlagt i dette prosjektet at det skulle være flere leveringer?

– Jeg tror nok de visste at de ville trenge mer. Som illustratør vil jeg jo ikke at dørstokkmila skal føles lang for å bestille nye ting. Det tar mye tid å etablere og finne et egenartet uttrykk for en kunde, så det er ofte litt synd å lage seks illustrasjoner før de bestemmer seg for å gå i en annen retning, eller at de ikke finner noen merverdi i illustrasjonene de kjøpte.

Se også arbeidet «Et nytt kapittel for Bokklubben» av Netlife for Bokklubben.