Frykt og forventning
Et hvert marked (en hver relasjon, faktisk) er til en hver tid styrt av to dominerende krefter. Frykt og forventning. Frykten holder oss tilbake, får oss til å repetere (det trygge) og lener seg til rasjonell argumentasjon. Forventningen flytter oss fremover, får oss til å eksprimentere og åpner for betydelig mer emosjonell kommunikasjon.
I disse tider, hvor frykten for usikre tider ligger som en klam hånd over ethvert møte- og middagsbord, er det lett å ty til kommunikasjon på fryktens premisser. Enten ved å gå stadig stillere i forbrukers sansedører, eller ved å prioritere kommunikasjon fundert på det rasjonelle og trygge. "Velg det rette", "gjør som alle andre", "dokumentert effekt". Spørsmålet er om det nettopp i slike tider er betydelig større potensiale for den som kommuniserer høyt og tydelig om fremtid og muligheter, og svinger en stråle av optimistisk lys i tunnellen?
For det er nå tilliten til mange merkevarer virkelig blir satt på prøve. Hvor blir det av bankenes betryggelser og fremtidsvyer? Hvor er hus og bilaktørene som minner oss om at det kommer en dag i morgen...? Og hvor er FMCG-aktørene som tør å gi oss et lettbent og humoristisk skråblikk på alle dommedagsprofetiene?
Joda, folks budsjetter i dag ER strammere. Det er ikke sikkert at salgskurvene snur på dagen ved å investere i emosjonell, optimistisk kommunikasjon nå. MEN det er grunn til å tro at den som fremstår med selvtillit, fremtidstro og innsikt i folks langsiktige drømmer - har en mulighet til å styrke sitt fundament betydelig på litt sikt.
Med frafall i medienes inntekter på rubrikk- og stillingsannonsesiden, er det i tillegg grunn til å tro på fordelsaktige innrykkspriser.
Det er håp så lenge liket fiser.
http://bybyemarketing.blogspot.com/
