Faller for egne myter

Eddie D'Sa (Naked) mener norsk TV-reklame alt for ofte henfaller til selvparodiske sleivspark som danner et unyansiert bilde av nordmenn og det norske.



Naked-sjef Eddie D'Sa har på oppdrag for Dagens Næringsliv i tirsdagens utgave vurdert tilstanden i norsk TV-reklame. D'Sas utgangspunkt er at han mener god TV-reklame «bør benytte seg av ulike inspirasjonskilder for å skape et budskap som bidrar til å bygge opp en bedrifts omdømme og dens kommersielle suksess, gjennom å frembringe en sterk emosjonell respons hos mottageren.»

Hvorfor er slikt så sørgelig fraværende i norsk TV-reklame, spør han.

D'Sa mener årsaken er å finne i nordmenns egne myter om norskhet, myter som ofte forsterkes gjennom nettopp norsk TV-reklame.

«Dersom en nylig ankommet utlending skulle gjøre seg opp en mening om Norge ved å se reklame på TV, ville han eller hun sannsynligvis får en nokså endimensjonell oppfatning» skriver D'Sa, før han uten større vanskeligheter tilbakeviser fire sentrale myter:

1. Normenn er kalde og ufølsomme
2. Nordmenn vil ha et gammeldags og tradisjonelt liv
3. Nordmenn reiser lite og vet ikke så mye om det store utland
4. Nordmenn snakker ikke med fremmede

«Hovedforskjellen mellom Norge og andre land, er at utenlandsk reklame ofte forsøker å representere samfunnet slik det er i dag eller i hvilken retning det er i ferd med å utvikle seg. I Norge foretrekkes en parodi som tegner et lite flatterende og unyansiert bilde av landet», skriver D'Sa, før han trekker frem eksempler på hederlige unntak i form av et knippe reklamebyråer som bruker en mer moderne fremgangsmåte: Kitchen, DDB, McCrann, Try og SMFB.

«Utfordringen er at denne type arbeid krever en genuin strategisk innsikt i forbrukernes virkelighet, fremfor den lettvinte løsningen – å ty til en dårlig vits – noe som dessverre skjer alt for ofte. Selv verdens beste vits er egentlig bare morsom den første gangen du hører den,» skriver D'Sa.

Han mener forholdet til merkevarer, som forholdet mellom mennesker, er sterkere når det er basert på en meningsfull forståelse:

«En sterkere vilje til å grave under overflaten og søke etter bedre og dypere innsikt i hvordan Norge og det norske samfunnet egentlig er, ville være en god start,» avslutter han.