«Håp og varme» fra Bufdir og Atyp vant Sølvfiskens juryhjerter i mars
You’ll Never Walk Alone: I kampen for å få flere menn på banen i fosterhjemssaken fikk Atyp og Bufdir Marius Holst med på laget. Hovedfilmen «Neste kapittel» fra den resulterende kampanjen gikk til topps i Sølvfisken for mars.
Antallet barn som har behov for fosterhjem i Norge er stadig økende, og Bufdir ønsket seg derfor et konsept som kunne få flere til å se verdien av et slikt oppdrag.
– I Norge har fosterhjemsrekruttering historisk fokusert på barna som trenger et nytt hjem, og deres historier. Gitt den lave konverteringsraten sett opp mot antall interesserte, tok vi et strategisk valg om å gi hovedrollen i kommunikasjonen til de potensielle fosterforeldrene. Å få et nytt barn inn i huset er jo ikke bare et nytt kapittel i livet til barnet, men også et nytt kapittel i livet til foreldrene, fortalte strategisk rådgiver i Atyp, Marius Jensen, da kampanjen ble lansert i januar.
En annen stor utfordring var å få menn på banen, og dermed gikk man til fotballens verden. Nærmere bestemt engelsk fotball, og de rivaliserende lagene Liverpool og Manchester City. Etter å ha sikret rettighetene til verdens mest kjente fotball-hymne, Liverpools «You’ll Never Walk Alone», ble allsang på Anfield gjenskapt til filmen.
Filmen er produsert av Fantefilm, med Marius Holst på regi, samt produsent Caroline Mathisen. Hos Atyp er det Sindre Veseth Foss (AD), Ulrik Solum Waagsether (tekst), Trond Vestengen (AD) og Dagmar Kollstrøm (tekst) som utgjør det kreative teamet, og det øvrige teamet består av Marius Jensen (strategisk rådgiver) og Sonja Njølstad (prosjektleder).
«Nesten litt for kort»
Sølvfiskens jurybegrunnelse:
Mars-vinneren tar opp et viktig tema, fra en synsvinkel vi ikke har sett før. Når forsterforeldre skal rekrutteres, er det lett å gå rett til verktøykassen «barn som har det vanskelig». Istedenfor velger denne Sølvfisk-vinneren å fokusere på de voksne, og (foster)far spesielt, som er en viktig målgruppe i rekrutteringen. Å bruke kjente låter i reklame kan være et billig triks, men måten fotballhymnen «You'll never walk alone» brukes her, er utelukkende et forsterkende virkemiddel. Filmen er ordfattig, men favner rikt emosjonelt, uten at det går over i det triste og mørke. Tvert imot bor det mye håp og varme her, og de 45 sekundene filmen varer oppleves nesten litt for kort.
