Pigg, kry og sukkerfri

«Forbrukerrådets workshop for markedsføring» har i tråd med en rekke andre internasjonale organisasjoner som WHO og EU, det siste halvannet året jobbet med retningslinjer for markedsføring av usunn mat mot barn og unge. I Storbritania opplever de suksess med sine regler for reklame for junkfood rettet mot barn. Etter at retningslinjene ble innført i juli i fjor har antallet britiske kampanjer som bryter med lovverket gått merkbart ned. Den norske workshopen er startet på initiativ fra Forbrukerrådet selv.

– Dette er en arbeidsgruppe som består av alle relevante parter i næringslivet med observatører fra alle relevante departement, direktorat og ombud. Bakgrunnen var at vi skulle se på markedsføring av salte, søte og fete produkter rettet mot barn og unge. Matprodukter som har lavt næringsinnhold, forteller daglig leder i Kreativt Forum Sol Olving.

Hun sitter i rådet som representant for reklamebransjen.

– Bakgrunnen for at det arbeides med dette er at det er et globalt problem at dagens barn er for feite. De vokser opp til å få en masse livsstilsykdommer. Min generasjon er den første som kan komme til å oppleve at våre barn ikke blir så gamle som oss hvis ikke dette snus, forteller hun.

Lys i tunnelen Det finnes derimot flere alternativer i kampen for å stanse problemet. Ett er allerede tatt i bruk av Kiwi, nemlig momskutt på frukt og grønt. Man kan også merke sunne matvarer med spesielle symboler (det grønne nøkkelhullet i Norge) og en tredje løsning er å se på restriksjonene på markedsføring.

– Det vi har fått til som jeg synes er ganske enestående med så mange parter involvert, er at vi har kommet frem til noen retningslinjer på hvordan de som markedsfører mat og drikke mot ungdom og barn skal te seg, sier Olving.

– Samtidig skal vi ikke glemme at vi har et forbud mot reklame direkte rettet mot barn på TV, og at det praktiseres en stor grad av varsomhet når barn og unge er målgruppen. Sånn sett skal vi ikke sammenligne oss verken med England eller andre europeiske land, fortsetter hun.

Blant annet er aktører som reklamerer med tilleggsprodukter til maten, som figurene i Kelloggs frokostblandinger og leken i McDonalds Happy Meal , aktører som må opptre varsomt. Videre er tiltak som «Sukkerfrie kasser» også noe som har sitt utspring i workshopen.

– Det er opp til hver enkelt annonsør å vurdere sine tiltak mot anbefalingene som foreligger, og vi kan konstatere at det har skjedd en betydelig bevisstgjøring hos samtlige siden vi begynte å jobbe med disse retningslinjene og fram til i dag.

Lov eller ikke lov Der Forbrukerrådet og staten til slutt ønsker seg et lovverk de kan regulere markedsføringen med er ikke Olving så sikker på at det er den rette veien og gå.

– Hele cluet er at dette skal være en selvregulering og ikke et lovpålegg. Jeg registrerer at Forbrukerombudet ikke er med i gruppen, men at de deltar som observatører. Jeg tror de har en klar politisk agenda med det, nemlig å stå fritt til å kunne jobbe for en lovregulering dersom det er det de aller helst ønsker seg, sier Olving.

Hvorfor ønsker workshopen en selvjustis fremfor et lovverk?

– For det første er det en mye mer positiv vinkling at aktørene selv har eierskap til en selvjustisordning. Man har mulighet til å være med å påvirke retningen på anbefalingene på en helt annen måte enn om man får tredd et påbud nedover seg. Det andre er at et lovverk bli veldig fort foreldet. Selvjustis lever med de endringene som skjer i samfunnet og sånn sett synes jeg det er en mye bedre og mer konstruktiv tilnærming til en problemstilling enn et lovforbud. Men det betinger at alle er med, avslutter hun.