Reklamespill om Hurtigruten

Hurtigruten har nylig invitert åtte reklamebyråer til å konkurrere om reklamekontoen, deriblant byråene som de har samarbeid med de siste fire årene. Etter hva Kampanje forstår er dermed både Kitchen, DDB og MK Bergen blant de utvalgte.
– Interessen har vært upåklagelig. Til tross for at Hurtigruten er ute i hardt vær virker det som at folk synes denne merkevaren er svært interessant å jobbe med. Hurtigruten har en særegenhet og er jo en nasjonalskatt, sier markedsdirektør Christian Bue Nordahl i Hurtigruten.

Hurtigruten skal samle de nasjonale og internasjonale reklameoppdragene, og søker nå et lead agency. MK Bergen er de som sist jobbet med Hurtigruten i Norge, og lanserte tre reklamefilmer i mars i år.

– Reklame er vår beste sjanse Det er ikke til å legge skjul på at det er harde tider for Hurtigruten om dagen. Underskuddet første halvår er på 186 millioner kroner før skatt, mens resultat før skatt for hele 2007 var minus 224 millioner. Fjorårets omsetning var 3,7 milliarder kroner og konsernet har i dag omlag 2.400 ansatte.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Ragnar Norum skyldes Hurtigrutens problemer primært høy oljepris og rentekostnader. Men for ikke å svekke inntekstmulighetene ønsker Hurtigruten å skjerme markedsbudsjettet.
– Vi har stø kurs, for markedsføring og salg er vår største mulighet til å forbedre oss. Vi har flere tiltak på programmet, men det viktigste er å øke inntektene. Vi kommer ikke nødvendigvis til å bruke mer penger. Det handler heller om å være mer treffsikre, sier han.

Han mener markedsføringen kan bidra til å få selskapet på rett kurs igjen.
– Vi kommer i år til å ha flere passasjerer enn noensinne. Vi har solid tro på å vokse i vintersesongen hvor vi særlig har ledig kapasitet.

Frykter ikke politisk reklamemotstand SV har denne uken vedtatt at de ønsker at staten tilrettelegger forholdene for videre drift av Hurtigruten, og det har lenge vært spekulert i statlig overtakelse.

Norum inrømmer at markedsføring for Hurtigruten også handler om politisk musikalitet.
– Jeg tror ikke det vil oppfattes negativt, men det er selvsagt noe vi vurderer. Dette er et spørsmål som først og fremst gjelder i Norge, mens 80 prosent av våre markeder ligger utenlands. De pengene som brukes utenfor Norge er uproblematisk, i Norge har nok folk en forståelse for at vi må jobbe med å få opp passasjertallet. Og noen økning av markedsbudsjettet er det heller ikke snakk om, sier han.