Wells Rich & Greene: Fargerik, vågal og teatralsk

Mary Wells, senere Mary Wells Lawrence, var virkelighetens Don Draper. Glamorøs, smart, vakker og enormt god til å lese rom og få med seg (les: manipulere) mennesker.

Hun var en begavet tekstforfatter fra Ohio som hadde teater- og motedesign-utdannelse fra Pittsburgh. Hun begynte med promotions i kjelleren hos Macy's, men fikk jobb på Madison Avenue hos blant andre DDB, før hun fikk sitt gjennombrudd på USAs tredje største flyselskap, Braniff hos byrået Jack Tinker & Partners. Hun fikk redesignet alt fra fly til menyer og hyret inn designere som Emilio Pucci, og hun laget reklame som ingen hadde sett før; fargerik, vågal og teatralsk på grensen til det arrogante.

Hun giftet seg med toppsjefen for Braniff og startet sitt eget byrå i 1966, Wells Rich & Greene, med nettopp Braniff som første kunde. Det var begynnelsen på et eventyr som gjorde Mary Wells Lawrence til USAs best betalte reklameperson og byrået hennes til et av de mest omtalte på 60- og 70-tallet.

Styret i Braniff mente at forholdet mellom byrå og kunde var for tett og sa opp kontrakten, men da hadde allerede Wells Rich & Greene blitt kanskje det hotteste byrået på Madison Avenue. Mary Wells fikk etter hvert inn kunder som Procter & Gamble, Alka Seltzer, American Motors og Ford, og hun hadde flere rådgivende roller for Det Hvite Hus under administrasjonen til Gerald Ford.

Kvinne i en Mad Men-verden

Mary Wells Lawrence var den første kvinne som var sjef og eier av et stort byrå, og den første kvinnelige sjefen for et børsnotert selskap i USA. Hun banet på mange måter vei for kvinnene i en Mad Men-verden, men først og fremst var hun en ener i reklamebransjen: lynende intelligent og kreativ. Hun fikk tilgang til toppsjefene og hun var med sin design- og teaterbakgrunn brennende opptatt av godt håndverk og gode fortellinger. Hun og hennes byrå stod bak klassikere som «I can't believe I ate the whole thing», «Plop, Plop, Fizz, Fizz» – En av de mest gjenkjennelige jinglene i amerikansk reklamehistorie for Alka-Seltzer, for ikke å glemme den ikoniske kampanjen «I ♥ New York».

WRG ble et byrå som utfordret sannhetene, og i kategori etter kategori snudde byrået opp ned på konvensjonene. Det var ikke alltid de lykkes, og ofte måtte kundene ta en helomvending etter noen år, men det ble alltid snakk og PR ut av det, og ofte var det derfor kundene kom.

Og det var én person som trivdes i rampelyset alle disse ideene skapte. Mary Wells Lawrence vant de fleste rom hun kom inn i, og hun var selvfølgelig både forfengelig, egoistisk og et offer for mye misunnelse. Braniff fortsatte med modig reklame fra blant andre George Lois, men da dereguleringen av flybransjen kom i 1978 gikk det fort nedover. WRG fortsatte å være et fyrtårn, men roet seg etter hvert som Mary Wells ble mindre og mindre involvert i den daglige driften.

Etter å ha solgt byrået i 1990 til BDDP (nå TBWA) kunne Mary Wells Lawrence komfortabelt trekke seg tilbake til et av sine utallige gods i Provence, Hamptons, Bahamas eller hvor de nå befant seg. Mary Wells var et helt eventyr, en nådeløs forretningskvinne og en legende som brøt lydmuren for kvinnelige ledere i forretninsgverden og ganske sikkert «the ultimate Mad Man».