Mindre forum, mer kreativitet!

De siste årene har jeg hatt den utsøkte glede å få lov til å være til stede akkurat når unge mennesker våkner til sitt eget liv. Noen av dem er gretne og sure og trenger litt tid for seg selv om morgenen, mens andre er lys våkne a-mennesker straks sola skinner på dem. Atter andre er som søvngjengere – øynene åpne og tilsynelatende våkne, men innhyllet i drømmer ingen på utsiden kan forstå. De kommer i alle farger og former, men har én ting felles: De er der fordi de vil lære hva kreativitet er for noe.

Kreativitet er det som gjør oss til mennesker. Det er den egenskapen som tydeligst skiller oss fra andre dyr.

Da er det vanskelig for dem å forstå at jeg ikke kan fortelle dem det. En gang i tiden, da jeg var yngre og marginalt dummere enn jeg er nå, trodde jeg at jeg i alle fall kunne fortelle hva kreativitet ikke var, du vet – slips, skjemaer, regler – firkanthuene. Siden den tid har jeg erfart at dette er hybris. Kreativitet er ikke forbeholdt en bransje eller en bestemt type mennesker, du kan ikke se på noen at de er kreative. For kreativitet er noe som tilhører oss alle, som er i oss alle, som et slags grunnvann i menneskeheten. Sir Ken Robinson sier det enda sterkere; kreativitet er det som gjør oss til mennesker. Det er den egenskapen som tydeligst skiller oss fra andre dyr.

Koselig med halveis

Ann Bamford, professor og forsker ved London University of Arts, har kartlagt kreativitetens kår i Norge («Arts and Cultural education in Norway», Bamford 2012). Resultat var nedslående. Konklusjonen var at norske skoler ser på kreativitet som noe koselig som tilhører formingsfagene, noe som gjør at julespill og sommeravslutninger blir litt mer fargerike, men uten særlig verdi utover seg selv. Som en følge, slo funnene blant næringslivsledere fast at de ikke så kreativitet som en ressurs eller metode til å oppnå nye veier til økt lønnsomhet eller verdiskapning, men mer som en slags trivselskapende aktivitet, en HR-aktivitet til bruk i festtaler og teambuilding-seminarer. Kreativitet er sjelden integrert i norske selskapers daglige drift og har intet etterrettelig system for progresjon eller dokumentasjon. Kreativitet blir med andre ord ikke tatt på alvor.

Men kreativitet er alvor. Det er alvor fordi kreativitet er kanskje den viktigste faktoren for å løfte den delen av norsk næringsliv som ikke er oljedopet. Den delen som sliter i en virkelighet både NHO, Norsk Industri og politikere er bekymret for. For selv om oljen er vel og bra, så lever ikke mennesket av fossiler alene, og vi trenger et vitalt og konkurransedyktig næringsliv også på andre arenaer. Et næringsliv som skaper nye produkter og tjenester, kontinuerlig innovasjon og varig verdiskapning, på måter vi ikke har tenkt på før. Vi trenger med andre ord kreativitet.

Derfor er det så tragisk at jeg ikke kan fortelle mine studenter, eller noen andre for den saks skyld, hva kreativitet er. Jeg har lest mange definisjoner, alt fra at det er en gudegave formidlet gjennom gener til at det er en allmenn menneskelig reaksjon på et hvilket som helst problem. Noen tror at det er det samme som å kunne tegne eller være morsom, mens andre igjen tror de kan fange kreativiteten i et system, presse den inn i en matrise for så å kunne telle den (les: Innovasjon Norge).

Mer enn bare konkurranser?

Det er derfor mitt håp at det gjenoppståtte KF skal bli en organisasjon som aksler større oppgaver enn å arrangere konkurranser i reklame. At de legger mer vekt på det første ordet i navnet sitt enn det andre, for å si det slik. Ikke dermed sagt at jeg er motstander av reklamekonkurranser, tvert i mot, det er en flott måte å hedre forskjellige kreative uttrykk på og en viktig presisering av forskjellen på kreativitet kontra konformitet i kommunikasjon. Skal jeg driste meg til en spissformulering, så må det være at Gullblyanten ubevisste funksjon er å vise frem forskjellen mellom kommunikasjon og informasjon, der kommunikasjon kan forstås som kreativitet i sin streben etter å berøre og involvere, og informasjon kan forstås som det motsatte, med sin introverte og trassige tro på egen fortreffelighet.

En av kreativitetens negative sider er at den inviterer til pompøsitet, noe som i ti av ti tilfeller ikke faller den pompøse til gunst.

Nåvel. En av kreativitetens negative sider er at den inviterer til pompøsitet, noe som i ti av ti tilfeller ikke faller den pompøse til gunst. Jeg vil derfor avslutte med å invitere alle som er interessert i kreativitet, om de er tekstforfattere, studenter, markedssjefer, sykepleiere, politikere, økonomer, journalister eller frittgående fritenkere, til å bli med på å gjøre Kreativt Forum til en organisasjon som rekker lenger enn til sin egen umiddelbare vennekrets. Like?

Elling Aarflot er Studieleder, Reklame og merkekommunikasjon ved Norges Kreative Fagskole.