Stor stas med Gullblyant!

KF snakket med to glade kreative ledere i Try og en rørt, glad og litt redd æresprisvinner etter fredagens prisfest.

10312 26652 original
10313 a0cd9 original

Etter et noe labert fjorår kunne Try i på fredag hente hjem den ene prisen etter den andre. Spesielt mye uttelling fikk byrået for jobbene for Harald Møller og Volkswagen. De to kreative lederne i Try Torbjørn Ruud og Petter Bryde var både overrasket og strålende fornøyde med fredagens utdeling.

Hvordan var kvelden i forhold til forventningene?
– Det var fantastisk og egentlig ganske sjukt. At vi skulle få den uttellinga der var over alle forventninger og det så hverken vi eller byrået komme, sier de.

I tillegg var uttellingen for jobbene som er gjort for Volkswagen ekstra gøy å ta med seg.
– Det gjøres veldig mye bilreklame og det er vanskelig å lage noe som skiller seg ut. Volkswagen har også en kultur på å kjøpe bra reklame og det sitter i kunden. Bilkjøperne har også lyst på bra reklame og sånn sett er Volkswagen en kjempetakknemlig kunde å jobbe med, sier Bryde.

Stolte kreative ledere Det siste året har Bryde og Ruud tatt over som kreative ledere for byrået. Har de gjort noen spesielle grep i løpet av det siste året som har gjort at disse løsningene kunne vokse fram?
– Vi har ikke vært kreative ledere så lenge, så dette er ikke noe resultat av hva vi har gjort. Dette er et resultat av en kollektiv innsats på å prøve å løfte det kreative nivået.

Hva har den kollektive innsatsen bestått av?
– I Try har vi en kreativ avdeling med veldig mange flinke folk. Vi sitter i et åpent landskap og alle hjelper til og synser på jobber og er med på å bidra og løfte de siste 20 prosentene for at de jobbene vi gjør skal bli enda fetere. Det er folk innmari flinke på og det er vi veldig takknemlige for, avslutter de.

Ære være Dagmar Kollstrøm var den heldige vinneren av årets gjeve ærespris. Hun ble både rørt, redd og glad i det navnet hennes ble lest opp og 800 festkledde kolleger reiste seg for å klappe henne frem.
– Man blir litt redd med en gang fordi det er en veldig stor forsamling og det er veldig stressende og få en sånn nå-skal-alle-være-stille-pris. På den annen side er det fryktelig hyggelig. Det er veldig flinke folk som har bestemt at jeg skal få denne prisen og da blir jeg jo veldig glad for at de har tenkt at årets vinner skal være meg, sier hun.

Hvordan føltes det når hele salen reiste seg spontant for å unisont klappe og juble deg frem?

– Akkurat da var jeg stiv av skrekk, så det husker jeg ikke. Men det er jo selvfølgelig veldig hyggelig. Det er alltid sånn i Gullblyanten at man blir litt lei seg av og til fordi vi er ikke så flinke til å klappe når folk vinner. I kveld også er det veldig varierende hvor støttende vi er som gruppe. Det er veldig sjelden vi opplever det som skjedde i fjor, da hydrofilmen fikk hele salen til å reise seg og vi løftet hele Sonia Henie-salen i samlet flokk. Det skjer ikke så ofte. Det burde kanskje vært mer av det, sier Kollstrøm.

Er æresprisen noe man har et forhold til når man begynner å jobbe som kreatør?
– Nei, det er det ikke. Det er en pris veldig få får så det har jeg aldri tenkt over, avslutter hun.