En moderne klassiker
Stafettpinnen har havnet hos den relativt ferske rekvisitøren Sigurd Haugbro. Og siden han jobber i TV- og filmbransjen, har han valgt seg ut et par filmfavoritter i ukens Kudos.
BIO
Jeg jobber som rekvisitør i film og tv-bransjen. Startet som produksjonsassistent for tre år siden, men har jobbet som freelance rekvisitør de siste to. Det jeg liker best ved jobben er hvor mye nytt jeg lærer for hvert prosjekt. Freelance-livet gir meg muligheten til å velge prosjekter som er interessante, og gjør at jeg får tid til å jobbe på private prosjekter når jeg ikke er på jobb.
En norsk film jeg liker
– En av mine norske favoritter er «Mannen som elsket Yngve», det er en moderne klassiker i mine øyne og har akkurat nok onelinere og vittigheter til å nytes som en komedie. Filmen tar for seg en ung manns seksualitet da en ny gutt begynner i klassen hans på videregående. Hovedkarakteren Jarle Klepp er kul raddis, spiller i band og har en vakker kjæreste. Da den nye gutten begynner i klassen hans starter Jarle å endre adferden sin. Han begynner å spille tennis (noe kompisen hans sammenligner med å ha «kreft i hendene»), høre på bandet Japan (hvor igjen kompisen spør om han har «aids i hjernen») - alt for å komme nærmere den nye gutten, Yngve.
– Favorittdelen min er åpningen hvor gjengen er på klassetur hvor kameraet sakte beveger seg bort fra lærerens messing, og inn i en monolog som Jarle har direkte til seerne. Monologen setter premisset for hva slags fyr vi har å gjøre med, langt hår, antietablissementet, eksistensiell, negativ til alt som ikke følger «raddisnormen». Monologen slutter med «Eg heter Jarle Klepp og eg trenger et liv».
En internasjonal film jeg liker
«Alien» regissert av Ridley Scott er en av mine største favoritter når det kommer til scenografi. Filmen følger et crew på et romfartøy som har med seg en dødelig blindpassasjer. I kjent skrekkfilm stil blir crewet drept en etter en helt til vår hovedkarakter «Ripley» klarer å overmanne romvesenet som har terrorisert dem. Ripley, spilt av Sigourney Weaver, er også regnet som en av de første kvinnelige actionheltene på kino. Filmens estetikk er inspirert av kunsten til H. R. Giger som var en del av special effects teamet. Kunsten hans blander menneskelige former med maskiner, noe som var perfekt da de skulle lage romvesenet som nesten alle kjenner igjen fra Alien-filmene.
– Noe som gjør at filmen fortsatt holder seg selvom den er nesten 50 år gammel, er at så langt det lot seg gjøre har de brukt praktiske effekter og fysiske sett. I moderne film er dette ofte byttet ut med datagrafikk og grønnskjerm. Jeg mener at grønnskjerm fort ser litt gammelt ut, da vi blir mer og mer vant til nyvinningene som kommer. Ironisk sett så holder Alien, fra 1979, seg bedre enn Hobbiten fra 2012. Aliens groteske estetikk fra Giger fortsetter å være skummel, mens Orkene i hobbiten minner om et gammelt dataspill. Dette gjelder så klart ikke alle moderne filmer, Game of Thrones blandet i sin tid middelalderborger fra Europa med dataanimerte drager som fortsatt ser utrolig imponerende ut, og blandingen mellom de praktiske effektene og dataanimasjonene i Inception er nesten ikke til å skille fra hverandre. Derfor mener jeg det finnes en fin balanse vi må finne mellom håndarbeid og teknologi. Så vi kan gå bort fra å lage ting kjapt og billig, men heller lage noe som varer.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre, og hvorfor?
– Jeg vil sende stafettpinnen videre til min gode venn, Jacob Wernersen, som studerer på AHO. Han er designstudent og jobber med systemer noe jeg tenker er interessant, ettersom det er en form vi ikke hører om så ofte.
